Arbeidsdager per år 2025

Arbeidstid per måned

 

Arbeidsdager per år 2025

I gjennomsnitt refereres det til 160 arbeidstimer per måned eller 250 arbeidsdager per år når man diskuterer arbeidsmengde. Men disse tallene er ikke alltid nøyaktige. For 2025 varierer for eksempel antall arbeidstimer fra 144 til 184, med et gjennomsnitt på 167 timer hver måned. Totalt blir det 251 virkedager, som gir 116 fridager. I tabellen nedenfor gir vi en detaljert oversikt over antall virkedager, arbeidstider, lørdager, søndager og andre fridager – som nasjonale helligdager, sankthansaften, julaften og nyttårsaften. Hvis en helligdag faller på en lørdag eller søndag, regnes den under "lør & søn". Vi baserer disse beregningene på en standard åtte timers arbeidsdag. Hvilke dager som regnes som helligdager i Sverige er definert av Lag (1989: 253) på helligdager. De fleste har følgende fridager, selv om de faller på en vanlig arbeidsdag: Sjekk gjerne ut kalenderen vår her til høyre, som inneholder informasjon som f.eks. navnedager og litt historie om hva som skjedde akkurat den dagen.
MånedArbeidsdagerArbeidstidLør & Søn.Andre
januar2217681
februar2016080
mars21168100
april2016083
Kan2016092
juni1814494
juli2318480
august21168100
september2217680
oktober2318480
november20160100
desember2116882
Total årlig arbeidstid251200810412
Gjennomsnitt / måned20.92167.338.671.00

julaften

julaften

I Sverige er julaften en stor greie. Det er dagen da familier samles for å feire, utveksle gaver og spise masse mat. Hvis du planlegger å tilbringe jul i Sverige i år, her er det du trenger å vite julaften.

Julehøytiden er en tid for feiring som har sin opprinnelse i den hedenske feiringen av midtvinteren. Midtvinteren var en tid da vintermørket var på sitt største, og folk feiret med drikke og festligheter for å hedre gudene. En slik gud var Jólnir, som var knyttet til julen. Da kristendommen kom til Norden, ble de gammelnorske festlighetene «forkristnet»; Kristne tradisjoner ble introdusert i julefeiringen og selve feiringen av høytiden ble flyttet til 24. – 25. desember (i det gamle Norden varte julefeiringen over lengre tid, siden jul både var en måned og en høytid som ble feiret i løpet av den mørkeste tiden på året). Imidlertid ble navnet "jul" beholdt på svensk og andre steder. På andre språk fikk ordet en kristen betydning, for eksempel på engelsk «Christmas» (Kristi messe) og det tyske «Weihnacht» (hellig natt). 24 feires dagen før Juledag, når kristne tradisjonelt feirer Jesu fødsel. I mange land, f.eks. i USA, Italia og Irland feires imidlertid ikke julen med all julematen og alle julegavene utenom dem selv Juledag. Julen har blitt mindre og mindre religiøs i moderne tid, og mange mennesker rundt om i verden feirer jul uten å være verken troende eller kristne for den saks skyld. En julegave er en gave som gis julaften eller Juledag. Mange tror at julegaver har sin opprinnelse i Romerriket, hvor man under Saturnalia-feiringen ga hverandre gaver som bakevarer, smykker og stearinlys (for å feire lysets og solens tilbakekomst). Barna fikk små dukker laget av leire. Kristendommen innlemmet disse romerske tradisjonene i sin egen feiring av midtvinteren, og fokuserte i stedet på å gi gaver for å minnes gavene de tre vise menn ga til Jesusbarnet. Hvorfor får du julegaver? julaften? En teori er at det før i tiden var vanlig at noen banket på et vindu eller en dør i et hus, kastet inn en pakke og så stakk av. Klappingen kan være årsaken til navnet Julklapp. I moderne tid utveksler folk gaver på mange forskjellige måter. Å gi gaver blir sett på som en måte å få kontakt med familie og venner og vise dem kjærlighet og takknemlighet. Julegaver kan komme i alle former og størrelser – fra små hjemmelagde gaver til dyre ting kjøpt på nett eller på gaten. Uansett hva gaven er - den vil garantert sette et smil på ansiktet til mottakeren! Uavhengig av gave, er julen en tid for å dele kjærlighet og feire. Det er en tid med glede og velvilje som kan finnes i alle verdenshjørner.

julenissen

julenissen

Ideen om julenissen har vært en populær del av julehøytiden i mange århundrer. Historien om julenissen går trolig tilbake til det 4. århundre da Saint Nicholas, en biskop i dagens Tyrkia, ble berømt for sine sjenerøse gaver til de fattige og trengende. Over tid utviklet versjoner av julenissen seg i både kristne og sekulære tradisjoner. På begynnelsen av 1800-tallet skrev Clement Moore en av de mest kjente historiene om julenissen som kjører en slede trukket av åtte reinsdyr. Denne versjonen er fortsatt mye diskutert i dag og inkluderer både religiøse og ikke-religiøse elementer i historien. Ettersom kulturen vår fortsetter å utvikle seg, vil også vår oppfatning av julenissen, men hans plass som et ikon for gavmildhet i julen forblir solid forankret i vår kollektive historie og kultur. Julenissen er en legendarisk figur kjent for å bringe glede til barn over hele verden hver jul. Myten om julenissen går flere århundrer tilbake til Europa, hvor man trodde at en gammel mann kalt julenissen skulle levere gaver til de gode barna og kull til de slemme barna. I dag bor nissen på Nordpolen med reinsdyrene sine og en hær av alver som steller verkstedet hans. Julenissen jobber på samme måte i dag som han gjorde for hundrevis av år siden, men med noen få endringer: Julenissen kan nå bruke teknologi som e-post og telefoner, samt høyteknologiske sleder trukket av åtte flygende reinsdyr! Nissen har også nok hjelp av nissene, som lager leker som nissen pakker i store sekker og leverer videre Juledag. Julenissen er en elsket figur på grunn av sitt oppdrag om å spre glede gjennom hele året - men uansett hvor teknologisk avansert samfunnet vårt blir, vil barn alltid tro på julenissen og vente Juledag med spenning. Måtte julen din bli god og lys! Nyt sesongens ånd, og sørg for å dele den med de rundt deg. Vi ønsker dere alle en god, trygg og minnerik jul! God jul!

1. mai

Første mai - 1 mai

1. mai

Denne dagen har blitt feiret siden 1890 og stammer fra arbeiderbevegelsens demonstrasjoner. I 1890 krevde Den andre internasjonale en åtte timers arbeidsdag. Den andre internasjonale var en organisasjon som ble dannet i Paris, men demonstrasjonene spredte seg også til Sverige i 1890. Første mai har vært helligdag i Sverige siden 1939. Denne dagen er en av de to (sammen med nasjonaldagen) festivaler som regnes som ikke-borgerlige, altså uten tilknytning til Svenska kyrkan. Første mai har historisk sett ikke bare vært å demonstrere for arbeidernes rettigheter, men også for andre formål som nøkternhetsdemonstrasjoner mm. 

Før den industrielle revolusjonen ble 1. mai også feiret som en dag, den første sommerdagen. Det var en dag da dyra ble sluppet ut på beite, bygdelaget valgte en eldstemann og de tok felles initiativ for å gjennomgå gårder, gjerder og økonomi. Den førindustrielle feiringen av første mai ble avsluttet med en fest, samt drikking av marg fra et bein, for å samle krefter. 

Det mest bemerkelsesverdige symbolet for første mai er kornblomsten. Denne ble først solgt i Gøteborg i 1907. Blomster i seg selv har en positiv, livgivende symbolikk. Pengene fra salget er historiske og går fortsatt til veldedige formål, i de fleste tilfeller til utsatte barn. 

En grunn til at vi feirer 1. mai er Haymarket-massakren, som fant sted i Chicago i 1886. Ved demonstrasjonen protesterte arbeidere bare 8 timer om dagen, men møtte sterk og voldelig motstand fra politiet. Totalt sett er første mai en høytid som feires litt forskjellig avhengig av hvor du er i landet. Du velger å feste, spille spill eller demonstrere. Det overordnede temaet er i hvert fall at folket skal forene seg på et offentlig sted i håp om å vise styresmaktene at de har en stemme som ønsker å bli hørt.

nb_NONorwegian