Arbeidsdager per år 2025

MånedArbeidsdagerArbeidstidLør & Søn.Andre
januar2217681
februar2016080
mars21168100
april2016083
Kan2016092
juni1814494
juli2318480
august21168100
september2217680
oktober2318480
november20160100
desember2116882
Total årlig arbeidstid251200810412
Gjennomsnitt / måned20.92167.338.671.00

Arbeidstid per måned

 

Arbeidsdager per år 2025

Vanligtvis refererar man till ett genomsnitt på 160 arbetstimmar per månad eller 250 arbetsdagar per år när man diskuterar arbetsbelastning. Men dessa siffror är inte alltid exakta. För 2025 varierar till exempel antalet arbetstimmar från 144 till 184, med ett genomsnitt på 167 timmar varje månad. Totalt blir det 251 arbetsdagar, vilket lämnar 116 lediga dagar. I den nedanstående tabellen ger vi en detaljerad översikt över antalet arbetsdagar, arbetstimmar, lördagar, söndagar samt andra lediga dagar – som nationella helgdagar, Midtsommeraften, julafton och nyårsafton. Om en helgdag infaller på en lördag eller söndag räknas den in under ”Lör & Sön”. Vi baserar dessa beräkningar på en standard åtta timmars arbetsdag. Vilka dagar som betraktas som helgdagar i Sverige definieras av Lag (1989: 253) på helligdager. De fleste har følgende fridager, selv om de faller på en vanlig arbeidsdag:

Sjekk gjerne ut kalenderen vår her til høyre, som inneholder informasjon som f.eks. navnedager og litt historie om hva som skjedde akkurat den dagen.

Sveriges nasjonaldag

Sveriges nasjonaldag Sveriges nasjonaldag er en dag da vi feirer landet vårt og det vi holder kjært som svensker. Dagen feires til minne om Gustav Vasa og hans valg til konge i 1523, samt regjeringsformen fra 1809. Vi startet offisielt å feire nasjonaldagen i 1983. Tidligere gikk den under navnet «Svenska flaggets dag». Sverige brøt ut 6. juni 1523 ved hjelp av Gustav Vasa fra Kalmarunionen. Dette hadde sterk effekt i Sverige, som ble et selvstendig land og et eget, nytt kongedynasti. Samme dag i 1809 undertegner Riksdagen en styreform som er grunnleggende for det moderne Sverige. I denne styreformen skapes grunnlag for staten, demokratiet og landets utvikling. Nasjonaldagen markeres vanligvis med å heise det svenske flagget, dekorere lokaler med svenske farger og feire med god mat. Det er paralleller mellom for eksempel påskemat, julemat og maten som spises på nasjonaldagen. Det blir rett og slett festmat. Egg, sild, sild, nypoteter, jordbær, friske urter og mye mer kan spises. Ferskpotetene er spesielle for nasjonaldagen, da den hører til sesongen. Det er vanlig at kommunene har arrangementer og fester på nasjonaldagen. Hensikten er at kommuner og makthavere skal løfte frem det som er bra med Sverige i søkelyset og rett og slett fremme samholdet i befolkningen. Det er også vanlig at kommuner holder seremonier for å ønske nye svenske statsborgere og nye innbyggere velkommen til kommunen. Nasjonaldagen er ikke knyttet til religion, og det er en av de høytidene hvor det er veldig individuelt hvordan man feirer. Det er ikke mange etablerte regler rundt ferien, men det handler mer om å fremheve landet Sverige generelt. Det nærmeste vi kommer visse ritualer/rutiner er nok statsborgerskapsseremonier, som har blitt holdt. Selvfølgelig er nasjonalsangen knyttet til nasjonaldagen. Dette kan noen ganger synges ved skoleavslutninger, hvis det skjer at nasjonaldagen faller på samme dag som avslutningen.

Midtsommer

Midtsommerdagen

Midsommardagen och Midtsommeraften infaller mellan 20-26 juni. Det kan argumenteras för att denna högtid idag är en av de viktigaste i Sverige, bredvid julen. Olikt julen så firas midsommar oftast med bekanta snarare än enbart familjen. Vänner och vänners vänner. Firandet härstammar från Johannes Döparens födelsedag, den 24 juni. Midsommarstången, eller majstången är en av högtidens mest viktiga symboler. Den användes av djäknar (studenter) under 1600-1700 talet som rörde sig runt i städer, byar och sjöng/tiggde. Man tror att midsommarstången kommer från Tyskland. Ordet “majstång” härstammar inte från månaden maj, utan från att man “majade” stången; alltså beklädde den med löv. Midsommarstångens symbolik är inte riktigt bestämd. Vissa tror att det är en fallossymbol, medan vissa tror att det är en avbildning av det kristna korset. Runt stången dansas det och sjungs klassiska midsommarlåtar som exempelvis “Små grodorna”. Historiskt sett är midsommarnatten förknippad med magi. Växter sägs ha en viss magisk attribut under denna kväll, varpå det är extra bra att samla läkande växter denna kväll. Ritualer som förknippas med midsommar är bland annat att sju sorters blommor läggs under kudden, varpå man ska drömma om den man ska gifta sig med, eller att blommornas magi sparas efter att man gör en krans. Den magiska mystiken kring midsommar tros kunna ha och göra med att midsommarnatten oftast är speciellt ljus och symboliserar början på sommaren. 

Mye av maten som spises på andre høytider blir også konsumert i løpet av midtsommeren. Imidlertid er det mye mer fersk mat tilgjengelig. Ferske poteter, jordbær, urter og fisk med mer. Noe som også hører til er lagret ost, smør, knekkebrød og til rett tid nubbe. En klassisk rett som spises på midtsommerfeiringen er sild, nypoteter og rømme. Midtsommer er høytiden da de fleste generelt samles på samme sted fra forskjellige vennekretser, som alle er der for å delta på en stor fest. Midtsommerfeiring i Sverige har også blitt et internasjonalt kjent fenomen og er noe mange utenforstående i landet ikke minst forbinder med Sverige men også reiser til Sverige for å oppleve.

nb_NONorwegian