Arbeidstid per måned

 

Arbeidsdager per år 2023

Generelt er det slik at når man snakker om antall arbeidstimer per måned, sier man vanligvis 160, eller snakker man om antall arbeidsdager per år i 2023, så sier man gjerne 250, som ofte ikke er helt riktig. I år (2023) er det for eksempel mellom 152 og 184 arbeidstimer med et gjennomsnitt på 169 timer per måned eller 253 arbeidsdager (112 dager fri!). Her i tabellen under kan du se nøyaktig hvor mange virkedager, arbeidstimer, antall lørdager og søndager og andre fridager, for eksempel røde dager, midtsommeraften, julaften og nyttårsaften. Ved anledninger at en rød dag faller sammen med en lørdag eller søndag, telles den i Lør og Søn-kolonnen. Vi forventer også åtte timers arbeidsdag. Hvilke dager i Sverige som teller som helligdager er regulert i det følgende Lag (1989: 253) "Helligdagsloven". De fleste er ledige på følgende helligdager, selv om de tilfeldigvis faller sammen med en vanlig hverdag:

Sjekk gjerne ut kalenderen vår her til høyre, som inneholder informasjon som f.eks. navnedager og litt historie om hva som skjedde akkurat den dagen.

MånedArbeidsdagerArbeidstidLør & Søn.Andre
januar2217691
februar2016080
mars2318480
april18144103
Kan2116882
juni2016082
juli21168100
august2318480
september2116890
oktober2217690
november2217680
desember19152102
Total årlig arbeidstid252201610510
Gjennomsnitt / måned211688.750.83

Allehelgensdag

Allehelgensdag Denne dagen feires alltid på lørdag, som faller mellom 31. oktober og 6. november. Dagen etter er kirken viet til å ta hensyn til alle de hellige, en minnedag for de døde. Det har lenge vært en skikk i kristendommen å ta hensyn til helgener og martyrer på forskjellige dager. Allehelgensdag er dagen hvor alle de hellige som ikke har fått en egen dag blir husket og husket. Grunnen til at alle helgener og martyrer feires er for å styrke det åndelige båndet mellom de levende på jorden og de døde som har kommet til himmelen. På denne måten styrkes bildet og troen på at det finnes liv etter døden. På denne minnedagen er det vanlig å tenne lys ved graver på kirkegården. Allehelgensdag stammer opprinnelig fra kirken, men i moderne tid er det også vanlig at ikke-troende tenner lys på kirkegårder for å minnes kjære som har gått bort. Denne tradisjonen begynte i 1900 og ble først lagt merke til hovedsakelig i de store byene, og spredte seg deretter til hele landet. I de angelsaksiske landene feires Halloween og «alle helgeners dag». Halloween kommer opprinnelig fra en keltisk festival der folk tente bål og hadde på seg kostymer for å avverge spøkelser. Halloween faller alltid 31. oktober, mens "alle helgeners dag" faller 1. november.  Hovedsymbolikken som brukes under allehelgensdag er lyset. Hvert lys som tennes er et symbol på livet som skinner, kommer og slukker. I sesongen da allehelgensdag feires er det mørkt, hvorpå den symbolske effekten av å tenne lys blir ekstra sterk når lysene skiller seg ut og er veldig godt synlige. Noen ganger inntreffer allehelgensdag samtidig med den angelsaksiske tradisjonen med halloween, og det er derfor mange nok har vanskelig for å skille de to. Halloween er noe som også i stor grad feires i Sverige, når barn kler seg ut og går på «uhygge eller søtsaker».

1. mai

Første mai - 1 mai

1. mai

Denne dagen har blitt feiret siden 1890 og stammer fra arbeiderbevegelsens demonstrasjoner. I 1890 krevde Den andre internasjonale en åtte timers arbeidsdag. Den andre internasjonale var en organisasjon som ble dannet i Paris, men demonstrasjonene spredte seg også til Sverige i 1890. Første mai har vært helligdag i Sverige siden 1939. Denne dagen er en av de to (sammen med nasjonaldagen) festivaler som regnes som ikke-borgerlige, altså uten tilknytning til Svenska kyrkan. Første mai har historisk sett ikke bare vært å demonstrere for arbeidernes rettigheter, men også for andre formål som nøkternhetsdemonstrasjoner mm. 

Før den industrielle revolusjonen ble 1. mai også feiret som en dag, den første sommerdagen. Det var en dag da dyra ble sluppet ut på beite, bygdelaget valgte en eldstemann og de tok felles initiativ for å gjennomgå gårder, gjerder og økonomi. Den førindustrielle feiringen av første mai ble avsluttet med en fest, samt drikking av marg fra et bein, for å samle krefter. 

Det mest bemerkelsesverdige symbolet for første mai er kornblomsten. Denne ble først solgt i Gøteborg i 1907. Blomster i seg selv har en positiv, livgivende symbolikk. Pengene fra salget er historiske og går fortsatt til veldedige formål, i de fleste tilfeller til utsatte barn. 

En grunn til at vi feirer 1. mai er Haymarket-massakren, som fant sted i Chicago i 1886. Ved demonstrasjonen protesterte arbeidere bare 8 timer om dagen, men møtte sterk og voldelig motstand fra politiet. Totalt sett er første mai en høytid som feires litt forskjellig avhengig av hvor du er i landet. Du velger å feste, spille spill eller demonstrere. Det overordnede temaet er i hvert fall at folket skal forene seg på et offentlig sted i håp om å vise styresmaktene at de har en stemme som ønsker å bli hørt.

nb_NONorwegian