Arbeidsdager per år 2025
I gjennomsnitt refereres det til 160 arbeidstimer per måned eller 250 arbeidsdager per år når man diskuterer arbeidsmengde. Men disse tallene er ikke alltid nøyaktige. For 2025 varierer for eksempel antall arbeidstimer fra 144 til 184, med et gjennomsnitt på 167 timer hver måned. Totalt blir det 251 virkedager, som gir 116 fridager. I tabellen nedenfor gir vi en detaljert oversikt over antall virkedager, arbeidstider, lørdager, søndager og andre fridager – som nasjonale helligdager, sankthansaften, julaften og nyttårsaften. Hvis en helligdag faller på en lørdag eller søndag, regnes den under "lør & søn". Vi baserer disse beregningene på en standard åtte timers arbeidsdag. Hvilke dager som regnes som helligdager i Sverige er definert av Lag (1989: 253) på helligdager. De fleste har følgende fridager, selv om de faller på en vanlig arbeidsdag:- nyttårsaften
- julaften
- påskedag og pinsedag
- nyttårsdag og trettende juledag
- 1. mai
- juledag og julaften
- Langfredag og påskedag
- Kristi himmelfartsdag
- Sveriges nasjonaldag
- Midtsommerdagen
- Allehelgensdag
- Midtsommeraften
| Måned | Arbeidsdager | Arbeidstid | Lør & Søn. | Andre |
|---|---|---|---|---|
| januar | 22 | 176 | 8 | 1 |
| februar | 20 | 160 | 8 | 0 |
| mars | 21 | 168 | 10 | 0 |
| april | 20 | 160 | 8 | 3 |
| Kan | 20 | 160 | 9 | 2 |
| juni | 18 | 144 | 9 | 4 |
| juli | 23 | 184 | 8 | 0 |
| august | 21 | 168 | 10 | 0 |
| september | 22 | 176 | 8 | 0 |
| oktober | 23 | 184 | 8 | 0 |
| november | 20 | 160 | 10 | 0 |
| desember | 21 | 168 | 8 | 2 |
| Total årlig arbeidstid | 251 | 2008 | 104 | 12 |
| Gjennomsnitt / måned | 20.92 | 167.33 | 8.67 | 1.00 |
Midtsommerdagen
Midtsommerdagen og midtsommeraften faller mellom 20.-26. juni. Det kan hevdes at denne høytiden i dag er en av de viktigste i Sverige, ved siden av julen. I motsetning til jul, feires midtsommer vanligvis med bekjente i stedet for bare familien. Venner og venners venner. Feiringen stammer fra døperen Johannes sin fødselsdag 24. juni. Midtsommerstangen, eller mai-stangen, er et av høytidens viktigste symboler. Den ble brukt av diakoner (studenter) på 1600-1700-tallet som flyttet rundt i byer, bygder og sang/tigget. Det antas at midtsommerstangen kommer fra Tyskland. Ordet «maypol» stammer ikke fra mai måned, men fra at «maypolen» ble kuttet; dermed var den dekket med blader. Midtsommerstangens symbolikk er egentlig ikke bestemt. Noen mener det er et fallussymbol, mens noen mener det er en skildring av det kristne korset. Rundt baren danses og synges klassiske midtsommersanger som «De små froskene». Historisk sett er midtsommernatten assosiert med magi. Planter sies å ha en viss magisk egenskap i løpet av denne kvelden, deretter er det ekstra godt å samle medisinplanter denne kvelden. Ritualer knyttet til midtsommer er blant annet å legge syv slags blomster under puten, deretter bør du drømme om den du skal gifte deg med, eller at magien til blomstene blir reddet etter at du har laget en krans. Den magiske mystikken rundt midtsommer antas å ha noe å gjøre med at midtsommernatten vanligvis er spesielt lys og symboliserer begynnelsen på sommeren. Mye av maten som spises på andre høytider blir også konsumert i løpet av midtsommeren. Imidlertid er det mye mer fersk mat tilgjengelig. Ferske poteter, jordbær, urter og fisk med mer. Noe som også hører til er lagret ost, smør, knekkebrød og til rett tid nubbe. En klassisk rett som spises på midtsommerfeiringen er sild, nypoteter og rømme. Midtsommer er høytiden da de fleste generelt samles på samme sted fra forskjellige vennekretser, som alle er der for å delta på en stor fest. Midtsommerfeiring i Sverige har også blitt et internasjonalt kjent fenomen og er noe mange utenforstående i landet ikke minst forbinder med Sverige men også reiser til Sverige for å oppleve.1. mai
1. mai
Denne dagen har blitt feiret siden 1890 og stammer fra arbeiderbevegelsens demonstrasjoner. I 1890 krevde Den andre internasjonale en åtte timers arbeidsdag. Den andre internasjonale var en organisasjon som ble dannet i Paris, men demonstrasjonene spredte seg også til Sverige i 1890. Første mai har vært helligdag i Sverige siden 1939. Denne dagen er en av de to (sammen med nasjonaldagen) festivaler som regnes som ikke-borgerlige, altså uten tilknytning til Svenska kyrkan. Første mai har historisk sett ikke bare vært å demonstrere for arbeidernes rettigheter, men også for andre formål som nøkternhetsdemonstrasjoner mm.
Før den industrielle revolusjonen ble 1. mai også feiret som en dag, den første sommerdagen. Det var en dag da dyra ble sluppet ut på beite, bygdelaget valgte en eldstemann og de tok felles initiativ for å gjennomgå gårder, gjerder og økonomi. Den førindustrielle feiringen av første mai ble avsluttet med en fest, samt drikking av marg fra et bein, for å samle krefter.
Det mest bemerkelsesverdige symbolet for første mai er kornblomsten. Denne ble først solgt i Gøteborg i 1907. Blomster i seg selv har en positiv, livgivende symbolikk. Pengene fra salget er historiske og går fortsatt til veldedige formål, i de fleste tilfeller til utsatte barn.
En grunn til at vi feirer 1. mai er Haymarket-massakren, som fant sted i Chicago i 1886. Ved demonstrasjonen protesterte arbeidere bare 8 timer om dagen, men møtte sterk og voldelig motstand fra politiet. Totalt sett er første mai en høytid som feires litt forskjellig avhengig av hvor du er i landet. Du velger å feste, spille spill eller demonstrere. Det overordnede temaet er i hvert fall at folket skal forene seg på et offentlig sted i håp om å vise styresmaktene at de har en stemme som ønsker å bli hørt.
Norwegian 
Swedish 
English 
Finnish 
Danish 
Icelandic