| Måned | Arbeidsdager | Arbeidstid | Lør & Søn. | Andre |
|---|---|---|---|---|
| januar | 22 | 176 | 8 | 1 |
| februar | 20 | 160 | 8 | 0 |
| mars | 21 | 168 | 10 | 0 |
| april | 20 | 160 | 8 | 3 |
| Kan | 20 | 160 | 9 | 2 |
| juni | 18 | 144 | 9 | 4 |
| juli | 23 | 184 | 8 | 0 |
| august | 21 | 168 | 10 | 0 |
| september | 22 | 176 | 8 | 0 |
| oktober | 23 | 184 | 8 | 0 |
| november | 20 | 160 | 10 | 0 |
| desember | 21 | 168 | 8 | 2 |
| Total årlig arbeidstid | 251 | 2008 | 104 | 12 |
| Gjennomsnitt / måned | 20.92 | 167.33 | 8.67 | 1.00 |

Arbeidsdager per år 2025
I gjennomsnitt refereres det til 160 arbeidstimer per måned eller 250 arbeidsdager per år når man diskuterer arbeidsmengde. Men disse tallene er ikke alltid nøyaktige. For 2025 varierer for eksempel antall arbeidstimer fra 144 til 184, med et gjennomsnitt på 167 timer hver måned. Totalt blir det 251 virkedager, som gir 116 fridager. I tabellen nedenfor gir vi en detaljert oversikt over antall virkedager, arbeidstider, lørdager, søndager og andre fridager – som nasjonale helligdager, sankthansaften, julaften og nyttårsaften. Hvis en helligdag faller på en lørdag eller søndag, regnes den under "lør & søn". Vi baserer disse beregningene på en standard åtte timers arbeidsdag. Hvilke dager som regnes som helligdager i Sverige er definert av Lag (1989: 253) på helligdager. De fleste har følgende fridager, selv om de faller på en vanlig arbeidsdag:
- nyttårsaften
- julaften
- påskedag og pinsedag
- nyttårsdag og trettende juledag
- 1. mai
- juledag og julaften
- Langfredag og påskedag
- Kristi himmelfartsdag
- Sveriges nasjonaldag
- Midtsommerdagen
- Allehelgensdag
- Midtsommeraften
Sjekk gjerne ut kalenderen vår her til høyre, som inneholder informasjon som f.eks. navnedager og litt historie om hva som skjedde akkurat den dagen.
Midtsommeraften
Midtsommaraften: En viktig tradisjon i svensk kultur
Midtsommeraften er en viktig helg i Sverige og andre nordiske land, som feires på årets lengste dag. Det er en tid for glede, feiring og sommerens ankomst. Helgen har sine røtter i hedenskap, da den ble feiret som en høytid til ære for solen. I dag er Midsommarafton en av de mest elskede helgene i Sverige, og feiringen er forskjellig mellom ulike deler av landet.Feiringen av midtsommeraften gjennom tidene: Fra hedenskap til moderne festivitas
Midtsommeraften har sitt opphav i hedenskapen, da den ble feiret som en høytid til ære for solen. Helgen var et symbol på at sommeren var kommet og at varmen og lyset ville komme tilbake. Over tid har feiringen av sankthansaften utviklet seg og tilpasset seg den kristne tro, men mange av de tradisjonelle aktivitetene er bevart. I det moderne Sverige feires midtsommaraften 20.-22. juni hvert år, og helgen er en av de mest populære helgene i landet. Mange tar fri fra jobb og drar hjem til familiene sine for å feire sammen. Det er også mange offentlige markeringer og arrangementer som arrangeres, som f.eks dans rundt maistangen og piknik i naturen. Midtsommeraften har også blitt en viktig turistattraksjon, med mange besøkende som reiser til Sverige for å delta i feiringen. Helgen har også blitt et symbol på svensk kultur og tradisjon over hele verden.Slik feires midtsommaraften i Sverige: En guide til de tradisjonelle aktivitetene
Midtsommeraften er kjent for sine tradisjonelle feiringer, som har blitt bevart gjennom generasjoner. En av de mest ikoniske aktivitetene er Maypole Dance, hvor folk synger og danser rundt en stang dekorert med blomster og bånd. Dansen symboliserer solens vei gjennom himmelen og er en viktig del av feiringen. En annen tradisjon er å plukke blomster og lage kranser til å ha på hodet. Mange velger å gå ut i naturen og plukke sine egne blomster, mens andre kjøper ferdige kranser. Det finnes også en rekke tradisjonelle retter som spises under sankthansaften, som sild og smørebord. Sild er en type syltet fisk som er veldig populær i Sverige, mens smörgåsbord er et måltid som består av en rekke forretter, hovedretter og desserter.Minner fra midtsommeraften: En personlig historie om feiringen av sommerferien
Midtsommeraften er en helg som alltid har vært spesiell for meg. Jeg husker hvordan jeg som barn alltid våknet tidlig om morgenen for å gå ut og plukke blomster med familien min. Så dro vi hjem og lagde en stor middag sammen, med alle de forskjellige typene sild og smørbrød som vi elsket. Etter middagen var det på tide å danse rundt maistangen, og jeg husker hvor glad jeg lo mens jeg snurret rundt med vennene mine. Selv om jeg ikke lenger er et barn, er midtsommeraften fortsatt en av mine favoritthøytider i året. Jeg gleder meg alltid til å se familien og vennene mine og feire sammen, og nyte alle de fantastiske tradisjonene som følger med helgen.
God fredag
Det som skjer på langfredag er ikke en feiring, men heller en feiring. Jesu korsfestelse er det som legges merke til og denne dagen er tradisjonelt grå og sørgende. Symboler på sorg har historisk sett dukket opp under langfredag. Her har vi sett svarte klær, stengte butikker, unngått kontakt, veldig enkel begrenset mat eller til og med faste. Det var en stund ulovlig å ha det gøy på langfredag. Dans, tavernaer, kinoer, bingo og fotballkamper var alle forbudt. Enda lenger tilbake i historien ser vi også at folk har pisket hverandre med ris, for å minne seg selv på Jesu lidelse. I moderne tid har lidelse blitt trukket tilbake. Nå for tiden er det lov og lov å gjøre hva man vil på langfredag, men mange insisterer på å begrense seg.
I Kirkens oppmerksomhet på langfredag holdes det gudstjeneste om morgenen, nær den niende timen Jesus døde i. Det spilles ikke musikk, alle tegn på glede er borte og salmer synges. Den eneste dekorasjonen er fem røde roser som pryder alteret, som er symboler på sårene Jesus fikk da han ble korsfestet.
påskemandag
Dette er dagen da det feires at Jesus viste seg for sine disipler, etter å ha dødd på korset og kommet tilbake til livet. Påskedag er dagen etter påske. Påskedag ble Jesu grav undersøkt og det ble oppdaget at den var tom. Dagen etter begynte Jesus å vise seg for disiplene sine. Påskedag er en dag i kristendommen som er med på å slå fast at det er et håp om et liv etter døden, sammen med Gud, fordi Jesus viser at døden kan beseires. Påskedag er selvsagt gladere enn langfredag og denne dagen er uten spesielle bestemmelser for glede. I folkehjemmet er det vanligvis påskemat igjen, familie kan samles og spise sammen påskeaften uten videre betydning for Jesus og hans disipler.
