Arbeidsdager per år 2025

MånedArbeidsdagerArbeidstidLør & Søn.Andre
januar2217681
februar2016080
mars21168100
april2016083
Kan2016092
juni1814494
juli2318480
august21168100
september2217680
oktober2318480
november20160100
desember2116882
Total årlig arbeidstid251200810412
Gjennomsnitt / måned20.92167.338.671.00

Arbeidstid per måned

 

Arbeidsdager per år 2025

I gjennomsnitt refereres det til 160 arbeidstimer per måned eller 250 arbeidsdager per år når man diskuterer arbeidsmengde. Men disse tallene er ikke alltid nøyaktige. For 2025 varierer for eksempel antall arbeidstimer fra 144 til 184, med et gjennomsnitt på 167 timer hver måned. Totalt blir det 251 virkedager, som gir 116 fridager. I tabellen nedenfor gir vi en detaljert oversikt over antall virkedager, arbeidstider, lørdager, søndager og andre fridager – som nasjonale helligdager, sankthansaften, julaften og nyttårsaften. Hvis en helligdag faller på en lørdag eller søndag, regnes den under "lør & søn". Vi baserer disse beregningene på en standard åtte timers arbeidsdag. Hvilke dager som regnes som helligdager i Sverige er definert av Lag (1989: 253) på helligdager. De fleste har følgende fridager, selv om de faller på en vanlig arbeidsdag:

Sjekk gjerne ut kalenderen vår her til høyre, som inneholder informasjon som f.eks. navnedager og litt historie om hva som skjedde akkurat den dagen.

Sveriges nasjonaldag

Sveriges nasjonaldag Sveriges nasjonaldag er en dag da vi feirer landet vårt og det vi holder kjært som svensker. Dagen feires til minne om Gustav Vasa og hans valg til konge i 1523, samt regjeringsformen fra 1809. Vi startet offisielt å feire nasjonaldagen i 1983. Tidligere gikk den under navnet «Svenska flaggets dag». Sverige brøt ut 6. juni 1523 ved hjelp av Gustav Vasa fra Kalmarunionen. Dette hadde sterk effekt i Sverige, som ble et selvstendig land og et eget, nytt kongedynasti. Samme dag i 1809 undertegner Riksdagen en styreform som er grunnleggende for det moderne Sverige. I denne styreformen skapes grunnlag for staten, demokratiet og landets utvikling. Nasjonaldagen markeres vanligvis med å heise det svenske flagget, dekorere lokaler med svenske farger og feire med god mat. Det er paralleller mellom for eksempel påskemat, julemat og maten som spises på nasjonaldagen. Det blir rett og slett festmat. Egg, sild, sild, nypoteter, jordbær, friske urter og mye mer kan spises. Ferskpotetene er spesielle for nasjonaldagen, da den hører til sesongen. Det er vanlig at kommunene har arrangementer og fester på nasjonaldagen. Hensikten er at kommuner og makthavere skal løfte frem det som er bra med Sverige i søkelyset og rett og slett fremme samholdet i befolkningen. Det er også vanlig at kommuner holder seremonier for å ønske nye svenske statsborgere og nye innbyggere velkommen til kommunen. Nasjonaldagen er ikke knyttet til religion, og det er en av de høytidene hvor det er veldig individuelt hvordan man feirer. Det er ikke mange etablerte regler rundt ferien, men det handler mer om å fremheve landet Sverige generelt. Det nærmeste vi kommer visse ritualer/rutiner er nok statsborgerskapsseremonier, som har blitt holdt. Selvfølgelig er nasjonalsangen knyttet til nasjonaldagen. Dette kan noen ganger synges ved skoleavslutninger, hvis det skjer at nasjonaldagen faller på samme dag som avslutningen.

julaften

julaften

I Sverige er julaften en stor greie. Det er dagen da familier samles for å feire, utveksle gaver og spise masse mat. Hvis du planlegger å tilbringe jul i Sverige i år, her er det du trenger å vite julaften.

Julehøytiden er en tid for feiring som har sin opprinnelse i den hedenske feiringen av midtvinteren. Midtvinteren var en tid da vintermørket var på sitt største, og folk feiret med drikke og festligheter for å hedre gudene. En slik gud var Jólnir, som var knyttet til julen.

Da kristendommen kom til Norden, ble de gammelnorske festlighetene «forkristnet»; Kristne tradisjoner ble introdusert i julefeiringen og selve feiringen av høytiden ble flyttet til 24. – 25. desember (i det gamle Norden varte julefeiringen over lengre tid, siden jul både var en måned og en høytid som ble feiret i løpet av den mørkeste tiden på året). Imidlertid ble navnet "jul" beholdt på svensk og andre steder. På andre språk fikk ordet en kristen betydning, for eksempel på engelsk «Christmas» (Kristi messe) og det tyske «Weihnacht» (hellig natt).

24 feires dagen før Juledag, når kristne tradisjonelt feirer Jesu fødsel. I mange land, f.eks. i USA, Italia og Irland feires imidlertid ikke julen med all julematen og alle julegavene utenom dem selv Juledag. Julen har blitt mindre og mindre religiøs i moderne tid, og mange mennesker rundt om i verden feirer jul uten å være verken troende eller kristne for den saks skyld.

En julegave er en gave som gis julaften eller Juledag. Mange tror at julegaver har sin opprinnelse i Romerriket, hvor man under Saturnalia-feiringen ga hverandre gaver som bakevarer, smykker og stearinlys (for å feire lysets og solens tilbakekomst). Barna fikk små dukker laget av leire.

Kristendommen innlemmet disse romerske tradisjonene i sin egen feiring av midtvinteren, og fokuserte i stedet på å gi gaver for å minnes gavene de tre vise menn ga til Jesusbarnet. Hvorfor får du julegaver? julaften? En teori er at det før i tiden var vanlig at noen banket på et vindu eller en dør i et hus, kastet inn en pakke og så stakk av. Klappingen kan være årsaken til navnet Julklapp.

I moderne tid utveksler folk gaver på mange forskjellige måter. Å gi gaver blir sett på som en måte å få kontakt med familie og venner og vise dem kjærlighet og takknemlighet. Julegaver kan komme i alle former og størrelser – fra små hjemmelagde gaver til dyre ting kjøpt på nett eller på gaten. Uansett hva gaven er - den vil garantert sette et smil på ansiktet til mottakeren! Uavhengig av gave, er julen en tid for å dele kjærlighet og feire. Det er en tid med glede og velvilje som kan finnes i alle verdenshjørner.

julenissen

julenissen

Ideen om julenissen har vært en populær del av julehøytiden i mange århundrer. Historien om julenissen går trolig tilbake til det 4. århundre da Saint Nicholas, en biskop i dagens Tyrkia, ble berømt for sine sjenerøse gaver til de fattige og trengende. Over tid utviklet versjoner av julenissen seg i både kristne og sekulære tradisjoner. På begynnelsen av 1800-tallet skrev Clement Moore en av de mest kjente historiene om julenissen som kjører en slede trukket av åtte reinsdyr. Denne versjonen er fortsatt mye diskutert i dag og inkluderer både religiøse og ikke-religiøse elementer i historien. Ettersom kulturen vår fortsetter å utvikle seg, vil også vår oppfatning av julenissen, men hans plass som et ikon for gavmildhet i julen forblir solid forankret i vår kollektive historie og kultur.

Julenissen er en legendarisk figur kjent for å bringe glede til barn over hele verden hver jul. Myten om julenissen går flere århundrer tilbake til Europa, hvor man trodde at en gammel mann kalt julenissen skulle levere gaver til de gode barna og kull til de slemme barna. I dag bor nissen på Nordpolen med reinsdyrene sine og en hær av alver som steller verkstedet hans. Julenissen jobber på samme måte i dag som han gjorde for hundrevis av år siden, men med noen få endringer: Julenissen kan nå bruke teknologi som e-post og telefoner, samt høyteknologiske sleder trukket av åtte flygende reinsdyr! Nissen har også nok hjelp av nissene, som lager leker som nissen pakker i store sekker og leverer videre Juledag. Julenissen er en elsket figur på grunn av sitt oppdrag om å spre glede gjennom hele året - men uansett hvor teknologisk avansert samfunnet vårt blir, vil barn alltid tro på julenissen og vente Juledag med spenning.

Måtte julen din bli god og lys! Nyt sesongens ånd, og sørg for å dele den med de rundt deg. Vi ønsker dere alle en god, trygg og minnerik jul! God jul!

nb_NONorwegian