| Måned | Arbeidsdager | Arbeidstid | Lør & Søn. | Andre |
|---|---|---|---|---|
| januar | 22 | 176 | 8 | 1 |
| februar | 20 | 160 | 8 | 0 |
| mars | 21 | 168 | 10 | 0 |
| april | 20 | 160 | 8 | 3 |
| Kan | 20 | 160 | 9 | 2 |
| juni | 18 | 144 | 9 | 4 |
| juli | 23 | 184 | 8 | 0 |
| august | 21 | 168 | 10 | 0 |
| september | 22 | 176 | 8 | 0 |
| oktober | 23 | 184 | 8 | 0 |
| november | 20 | 160 | 10 | 0 |
| desember | 21 | 168 | 8 | 2 |
| Total årlig arbeidstid | 251 | 2008 | 104 | 12 |
| Gjennomsnitt / måned | 20.92 | 167.33 | 8.67 | 1.00 |
Arbeidsdager per år 2025
I gjennomsnitt refereres det til 160 arbeidstimer per måned eller 250 arbeidsdager per år når man diskuterer arbeidsmengde. Men disse tallene er ikke alltid nøyaktige. For 2025 varierer for eksempel antall arbeidstimer fra 144 til 184, med et gjennomsnitt på 167 timer hver måned. Totalt blir det 251 virkedager, som gir 116 fridager. I tabellen nedenfor gir vi en detaljert oversikt over antall virkedager, arbeidstider, lørdager, søndager og andre fridager – som nasjonale helligdager, sankthansaften, julaften og nyttårsaften. Hvis en helligdag faller på en lørdag eller søndag, regnes den under "lør & søn". Vi baserer disse beregningene på en standard åtte timers arbeidsdag. Hvilke dager som regnes som helligdager i Sverige er definert av Lag (1989: 253) på helligdager. De fleste har følgende fridager, selv om de faller på en vanlig arbeidsdag:
- nyttårsaften
- julaften
- påskedag og pinsedag
- nyttårsdag og trettende juledag
- 1. mai
- juledag og julaften
- Langfredag og påskedag
- Kristi himmelfartsdag
- Sveriges nasjonaldag
- Midtsommerdagen
- Allehelgensdag
- Midtsommeraften
Sjekk gjerne ut kalenderen vår her til høyre, som inneholder informasjon som f.eks. navnedager og litt historie om hva som skjedde akkurat den dagen.
Nyttårsdag
Nyttårsdag er den første dagen i kalenderåret. Nyttår feires natten mellom 31. desember, det vil si nyttårsaften og 1. januar i henhold til den gregorianske kalenderen. Nyttårsdag er en veldig populær høytid. Det feires med fyrverkeri, nyttårsmat og nyttårsfester. Vi har laget nyttårsforsetter helt siden vikingtiden. På denne tiden ble løftet avlagt ved enten å tømme en brage-beger eller sverge ved et villsvinshorn. I disse dager er det litt mer hverdagslig, men mange ser på nyttårsdag og de tilhørende nyttårsforsettene som en sjanse til å starte på nytt. Nyttårsmat er ikke fullt så forseggjort som annen festmat, men er mer generelt forbundet med luksus. For eksempel kan vi se artisjokksuppe, Skagen-toast, sjokolademousse og hummer på nyttårsbordet som vi spiser på nyttårsaften. Fyrverkeriet som skytes opp ved 12-tiden og utover skal tradisjonelt sett skremme bort onde ånder. Mange tradisjoner er veldig sterkt knyttet til familie eller religion. Nyttårsdag og hele nyttårsfeiringen er imidlertid mer offentlig. Du deler vanligvis nyttårsdagen og feiringen av den med vennene dine. Det er også en gammel tradisjon å ringe inn det nye året, vanligvis gjennom en slags felles offentlig begivenhet hvor man teller ned til nyttårsdag.Åpenbaring
Denne dagen faller på 6. januar. Trettende juledag er en høytid i Sverige. Denne dagen er viktig for kristne i Sverige og feires for å minnes Jesu åpenbaring, da de tre vise menn besøkte ham i Betlehem etter hans fødsel. Stjerneguttene som tradisjonelt forbindes med Lucia dukket opp fra begynnelsen av ved feiringen av trettende juledag. I Sverige vandret disse stjerneguttene i landsbyene og skuespillere rundt bibelske fortellinger om de tre vise menn og deres reise til Betlehem. Dette toget kunne bestå av tre stjernegutter, en Herodes og en julebukk som gjorde aggressive utbrudd dersom han ikke var fornøyd med belønningen/offerene. Dette ble sett på som en leken og akseptert form for tigging. Det var vanlig at elever på latinskoler deltok i teateret og brukte inntektene til å dekke levekostnadene i juleferien.
Juledag
2. juledag, 25. desember, feires Jesu fødsel historisk. 1. juledag har sterke røtter i kristendommen og det er fortsatt vanlig å ha gudstjeneste om morgenen 1. juledag. I noen kirker feires det også med messe ved midnatt natta mellom julaften og juledag.
Følelsene man tradisjonelt har forsøkt å formidle 1. juledag har handlet om fred, ro og hvile. Det har vært den helligste av juledagene og en dag da lek og sosialt samvær utenfor den nære kretsen kunne unngås.
Nå for tiden ser vi imidlertid ofte at juledagen forbindes med venner som møtes og i mange tilfeller feirer. For eksempel har elever som har flyttet hjemmefra vanligvis en hjemkomstkveld 1. juledag, da de møtes og feirer sammen. Dette er en mulighet for mange til å møte bekjente og venner som de har mistet kontakten med for å se hvordan de har det.
1. juledag er det som regel fortsatt julemat igjen å spise. Juleskinke, Janssons fristelse, prinspølse, syltet laks, rødbetsalat med mer.
Andre juledag
Andre juledag faller 26. desember, dagen etter juledag. Dette er den siste høytiden i julehelgen. Juledagen feires etter St. Stefan, som regnes som den første kristne martyren, eller såkalt. "Protomartyren". På svensk går Stefanus som Staffan. Personalet var diakon på vakt og hadde ansvar for matutdeling og andre praktiske gjøremål. Ifølge historien ble St. Stefanus steinet til døde fordi han hadde fortalt sin herre og kong Herodes om et syn der han så tegn på Jesu fødsel. Stephen fikk synet sitt da han vannet kongens hester, hvoretter han kom til å bli sett på som hestenes skytshelgen. Det er flere Staffansvisorer og «Staffan var stallgutt» som historisk hører til 2. juledag synges nå vanligvis på Lucia. I moderne historie har feiringen av andre juledag i større grad ikke hatt historien om den hellige Stefanus i tankene.
Norwegian 
Swedish 
English 
Finnish 
Danish 
Icelandic