| Måned | Arbeidsdager | Arbeidstid | Lør & Søn. | Andre |
|---|---|---|---|---|
| januar | 22 | 176 | 8 | 1 |
| februar | 20 | 160 | 8 | 0 |
| mars | 21 | 168 | 10 | 0 |
| april | 20 | 160 | 8 | 3 |
| Kan | 20 | 160 | 9 | 2 |
| juni | 18 | 144 | 9 | 4 |
| juli | 23 | 184 | 8 | 0 |
| august | 21 | 168 | 10 | 0 |
| september | 22 | 176 | 8 | 0 |
| oktober | 23 | 184 | 8 | 0 |
| november | 20 | 160 | 10 | 0 |
| desember | 21 | 168 | 8 | 2 |
| Total årlig arbeidstid | 251 | 2008 | 104 | 12 |
| Gjennomsnitt / måned | 20.92 | 167.33 | 8.67 | 1.00 |
Arbeidsdager per år 2025
I gjennomsnitt refereres det til 160 arbeidstimer per måned eller 250 arbeidsdager per år når man diskuterer arbeidsmengde. Men disse tallene er ikke alltid nøyaktige. For 2025 varierer for eksempel antall arbeidstimer fra 144 til 184, med et gjennomsnitt på 167 timer hver måned. Totalt blir det 251 virkedager, som gir 116 fridager. I tabellen nedenfor gir vi en detaljert oversikt over antall virkedager, arbeidstider, lørdager, søndager og andre fridager – som nasjonale helligdager, sankthansaften, julaften og nyttårsaften. Hvis en helligdag faller på en lørdag eller søndag, regnes den under "lør & søn". Vi baserer disse beregningene på en standard åtte timers arbeidsdag. Hvilke dager som regnes som helligdager i Sverige er definert av Lag (1989: 253) på helligdager. De fleste har følgende fridager, selv om de faller på en vanlig arbeidsdag:
- nyttårsaften
- julaften
- påskedag og pinsedag
- nyttårsdag og trettende juledag
- 1. mai
- juledag og julaften
- Langfredag og påskedag
- Kristi himmelfartsdag
- Sveriges nasjonaldag
- Midtsommerdagen
- Allehelgensdag
- Midtsommeraften
Sjekk gjerne ut kalenderen vår her til høyre, som inneholder informasjon som f.eks. navnedager og litt historie om hva som skjedde akkurat den dagen.
Allehelgensdag
Denne dagen feires alltid på lørdag, som faller mellom 31. oktober og 6. november. Dagen etter er kirken viet til å ta hensyn til alle de hellige, en minnedag for de døde. Det har lenge vært en skikk i kristendommen å ta hensyn til helgener og martyrer på forskjellige dager. Allehelgensdag er dagen hvor alle de hellige som ikke har fått en egen dag blir husket og husket. Grunnen til at alle helgener og martyrer feires er for å styrke det åndelige båndet mellom de levende på jorden og de døde som har kommet til himmelen. På denne måten styrkes bildet og troen på at det finnes liv etter døden. På denne minnedagen er det vanlig å tenne lys ved graver på kirkegården. Allehelgensdag stammer opprinnelig fra kirken, men i moderne tid er det også vanlig at ikke-troende tenner lys på kirkegårder for å minnes kjære som har gått bort. Denne tradisjonen begynte i 1900 og ble først lagt merke til hovedsakelig i de store byene, og spredte seg deretter til hele landet. I de angelsaksiske landene feires Halloween og «alle helgeners dag». Halloween kommer opprinnelig fra en keltisk festival der folk tente bål og hadde på seg kostymer for å avverge spøkelser. Halloween faller alltid 31. oktober, mens "alle helgeners dag" faller 1. november.
Hovedsymbolikken som brukes under allehelgensdag er lyset. Hvert lys som tennes er et symbol på livet som skinner, kommer og slukker. I sesongen da allehelgensdag feires er det mørkt, hvorpå den symbolske effekten av å tenne lys blir ekstra sterk når lysene skiller seg ut og er veldig godt synlige. Noen ganger inntreffer allehelgensdag samtidig med den angelsaksiske tradisjonen med halloween, og det er derfor mange nok har vanskelig for å skille de to. Halloween er noe som også i stor grad feires i Sverige, når barn kler seg ut og går på «uhygge eller søtsaker». 
Nyttårsdag
Nyttårsdag er den første dagen i kalenderåret. Nyttår feires natten mellom 31. desember, det vil si nyttårsaften og 1. januar i henhold til den gregorianske kalenderen. Nyttårsdag er en veldig populær høytid. Det feires med fyrverkeri, nyttårsmat og nyttårsfester. Vi har laget nyttårsforsetter helt siden vikingtiden. På denne tiden ble løftet avlagt ved enten å tømme en brage-beger eller sverge ved et villsvinshorn. I disse dager er det litt mer hverdagslig, men mange ser på nyttårsdag og de tilhørende nyttårsforsettene som en sjanse til å starte på nytt. Nyttårsmat er ikke fullt så forseggjort som annen festmat, men er mer generelt forbundet med luksus. For eksempel kan vi se artisjokksuppe, Skagen-toast, sjokolademousse og hummer på nyttårsbordet som vi spiser på nyttårsaften. Fyrverkeriet som skytes opp ved 12-tiden og utover skal tradisjonelt sett skremme bort onde ånder. Mange tradisjoner er veldig sterkt knyttet til familie eller religion. Nyttårsdag og hele nyttårsfeiringen er imidlertid mer offentlig. Du deler vanligvis nyttårsdagen og feiringen av den med vennene dine. Det er også en gammel tradisjon å ringe inn det nye året, vanligvis gjennom en slags felles offentlig begivenhet hvor man teller ned til nyttårsdag.
Åpenbaring
Denne dagen faller på 6. januar. Trettende juledag er en høytid i Sverige. Denne dagen er viktig for kristne i Sverige og feires for å minnes Jesu åpenbaring, da de tre vise menn besøkte ham i Betlehem etter hans fødsel. Stjerneguttene som tradisjonelt forbindes med Lucia dukket opp fra begynnelsen av ved feiringen av trettende juledag. I Sverige vandret disse stjerneguttene i landsbyene og skuespillere rundt bibelske fortellinger om de tre vise menn og deres reise til Betlehem. Dette toget kunne bestå av tre stjernegutter, en Herodes og en julebukk som gjorde aggressive utbrudd dersom han ikke var fornøyd med belønningen/offerene. Dette ble sett på som en leken og akseptert form for tigging. Det var vanlig at elever på latinskoler deltok i teateret og brukte inntektene til å dekke levekostnadene i juleferien.
Norwegian 
Swedish 
English 
Finnish 
Danish 
Icelandic