| Måned | Arbeidsdager | Arbeidstid | Lør & Søn. | Andre |
|---|---|---|---|---|
| januar | 22 | 176 | 8 | 1 |
| februar | 20 | 160 | 8 | 0 |
| mars | 21 | 168 | 10 | 0 |
| april | 20 | 160 | 8 | 3 |
| Kan | 20 | 160 | 9 | 2 |
| juni | 18 | 144 | 9 | 4 |
| juli | 23 | 184 | 8 | 0 |
| august | 21 | 168 | 10 | 0 |
| september | 22 | 176 | 8 | 0 |
| oktober | 23 | 184 | 8 | 0 |
| november | 20 | 160 | 10 | 0 |
| desember | 21 | 168 | 8 | 2 |
| Total årlig arbeidstid | 251 | 2008 | 104 | 12 |
| Gjennomsnitt / måned | 20.92 | 167.33 | 8.67 | 1.00 |
Arbeidsdager per år 2025
I gjennomsnitt refereres det til 160 arbeidstimer per måned eller 250 arbeidsdager per år når man diskuterer arbeidsmengde. Men disse tallene er ikke alltid nøyaktige. For 2025 varierer for eksempel antall arbeidstimer fra 144 til 184, med et gjennomsnitt på 167 timer hver måned. Totalt blir det 251 virkedager, som gir 116 fridager. I tabellen nedenfor gir vi en detaljert oversikt over antall virkedager, arbeidstider, lørdager, søndager og andre fridager – som nasjonale helligdager, sankthansaften, julaften og nyttårsaften. Hvis en helligdag faller på en lørdag eller søndag, regnes den under "lør & søn". Vi baserer disse beregningene på en standard åtte timers arbeidsdag. Hvilke dager som regnes som helligdager i Sverige er definert av Lag (1989: 253) på helligdager. De fleste har følgende fridager, selv om de faller på en vanlig arbeidsdag:
- nyttårsaften
- julaften
- påskedag og pinsedag
- nyttårsdag og trettende juledag
- 1. mai
- juledag og julaften
- Langfredag og påskedag
- Kristi himmelfartsdag
- Sveriges nasjonaldag
- Midtsommerdagen
- Allehelgensdag
- Midtsommeraften
Sjekk gjerne ut kalenderen vår her til høyre, som inneholder informasjon som f.eks. navnedager og litt historie om hva som skjedde akkurat den dagen.
Allehelgensdag
Denne dagen feires alltid på lørdag, som faller mellom 31. oktober og 6. november. Dagen etter er kirken viet til å ta hensyn til alle de hellige, en minnedag for de døde. Det har lenge vært en skikk i kristendommen å ta hensyn til helgener og martyrer på forskjellige dager. Allehelgensdag er dagen hvor alle de hellige som ikke har fått en egen dag blir husket og husket. Grunnen til at alle helgener og martyrer feires er for å styrke det åndelige båndet mellom de levende på jorden og de døde som har kommet til himmelen. På denne måten styrkes bildet og troen på at det finnes liv etter døden. På denne minnedagen er det vanlig å tenne lys ved graver på kirkegården. Allehelgensdag stammer opprinnelig fra kirken, men i moderne tid er det også vanlig at ikke-troende tenner lys på kirkegårder for å minnes kjære som har gått bort. Denne tradisjonen begynte i 1900 og ble først lagt merke til hovedsakelig i de store byene, og spredte seg deretter til hele landet. I de angelsaksiske landene feires Halloween og «alle helgeners dag». Halloween kommer opprinnelig fra en keltisk festival der folk tente bål og hadde på seg kostymer for å avverge spøkelser. Halloween faller alltid 31. oktober, mens "alle helgeners dag" faller 1. november.
Hovedsymbolikken som brukes under allehelgensdag er lyset. Hvert lys som tennes er et symbol på livet som skinner, kommer og slukker. I sesongen da allehelgensdag feires er det mørkt, hvorpå den symbolske effekten av å tenne lys blir ekstra sterk når lysene skiller seg ut og er veldig godt synlige. Noen ganger inntreffer allehelgensdag samtidig med den angelsaksiske tradisjonen med halloween, og det er derfor mange nok har vanskelig for å skille de to. Halloween er noe som også i stor grad feires i Sverige, når barn kler seg ut og går på «uhygge eller søtsaker». påskedag og pinsedag
påskedag
Påskedag, eller oppstandelsens søndag, feires til minne om Jesu oppstandelse. Denne dagen faller på søndagen i påskehelgen. Påskehelgen har en variabel dato og finner sted til forskjellige tider hvert år, mellom 22. mars og 25. april. Påsken faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
Denne dagen er av største betydning i den kristne kirke fordi den feirer Jesu oppstandelse etter å ha blitt begravet på langfredag. Påskedag er knyttet til gudstjenester og påskesalmer. Gudstjenestene har mange gledesytringer. Hvite tekstiler, liljer og lys som pryder alteret er alle forbundet med glede.
Påskedagen feires i kirken og i det svenske folkehjemmet. I hjemmene går påskematen varm hele påskehelgen. Egg, lam, syltet laks, Janssons fristelse og mange andre godsaker spises. Egg går hånd i hånd med påsken og eggene er et symbol på livet, som henger sammen med Jesu oppstandelse. Egget representerer livet og fra det harde skallet, som er et symbol på graven, kommer Jesus frem. Videre er fargetemaet gult. Gul pynt er overalt i hele påskehelgen. Den gule fargen er også knyttet til egget, eller rettere sagt kyllingen som kommer fra egget.
pinse
Pinsen faller 10 dager etter Kristi Himmelfartsdag og 7 uker etter påske. Den kristne tradisjonen feires i kirken. Hensikten er å huske at Den Hellige Ånd viste seg for disiplene og dermed også dannet den første kristne kirke. Derfor blir pinse vanligvis sett på som kirkens fødselsdag. Pinsen kalles også vanligvis bortrykkelsens tid. Historisk sett har pinsen vært sentrert om feiringen av kirkebygget. Kirken har blitt dekorert med blant annet løvstrø og levende lys. I en enda eldre tradisjon har pinsen vært en offerdag. Her ble en pinsebrud brakt til kirkestuene og fra tun til gård for å be om gaver. Hun var kledd i bryllupsklær, men vanligvis ikke av like god kvalitet som i et ekte bryllup. Tradisjonen med pinsebruder ble noe kontroversiell, som i dag har en helt annen betydning, da det er vanlig å gifte seg i pinsen.
Norwegian 
Swedish 
English 
Finnish 
Danish 
Icelandic