| Måned | Arbeidsdager | Arbeidstid | Lør & Søn. | Andre |
|---|---|---|---|---|
| januar | 22 | 176 | 8 | 1 |
| februar | 20 | 160 | 8 | 0 |
| mars | 21 | 168 | 10 | 0 |
| april | 20 | 160 | 8 | 3 |
| Kan | 20 | 160 | 9 | 2 |
| juni | 18 | 144 | 9 | 4 |
| juli | 23 | 184 | 8 | 0 |
| august | 21 | 168 | 10 | 0 |
| september | 22 | 176 | 8 | 0 |
| oktober | 23 | 184 | 8 | 0 |
| november | 20 | 160 | 10 | 0 |
| desember | 21 | 168 | 8 | 2 |
| Total årlig arbeidstid | 251 | 2008 | 104 | 12 |
| Gjennomsnitt / måned | 20.92 | 167.33 | 8.67 | 1.00 |
Arbeidsdager per år 2025
I gjennomsnitt refereres det til 160 arbeidstimer per måned eller 250 arbeidsdager per år når man diskuterer arbeidsmengde. Men disse tallene er ikke alltid nøyaktige. For 2025 varierer for eksempel antall arbeidstimer fra 144 til 184, med et gjennomsnitt på 167 timer hver måned. Totalt blir det 251 virkedager, som gir 116 fridager. I tabellen nedenfor gir vi en detaljert oversikt over antall virkedager, arbeidstider, lørdager, søndager og andre fridager – som nasjonale helligdager, sankthansaften, julaften og nyttårsaften. Hvis en helligdag faller på en lørdag eller søndag, regnes den under "lør & søn". Vi baserer disse beregningene på en standard åtte timers arbeidsdag. Hvilke dager som regnes som helligdager i Sverige er definert av Lag (1989: 253) på helligdager. De fleste har følgende fridager, selv om de faller på en vanlig arbeidsdag:
- nyttårsaften
- julaften
- påskedag og pinsedag
- nyttårsdag og trettende juledag
- 1. mai
- juledag og julaften
- Langfredag og påskedag
- Kristi himmelfartsdag
- Sveriges nasjonaldag
- Midtsommerdagen
- Allehelgensdag
- Midtsommeraften
Sjekk gjerne ut kalenderen vår her til høyre, som inneholder informasjon som f.eks. navnedager og litt historie om hva som skjedde akkurat den dagen.
Allehelgensdag
Denne dagen feires alltid på lørdag, som faller mellom 31. oktober og 6. november. Dagen etter er kirken viet til å ta hensyn til alle de hellige, en minnedag for de døde. Det har lenge vært en skikk i kristendommen å ta hensyn til helgener og martyrer på forskjellige dager. Allehelgensdag er dagen hvor alle de hellige som ikke har fått en egen dag blir husket og husket. Grunnen til at alle helgener og martyrer feires er for å styrke det åndelige båndet mellom de levende på jorden og de døde som har kommet til himmelen. På denne måten styrkes bildet og troen på at det finnes liv etter døden. På denne minnedagen er det vanlig å tenne lys ved graver på kirkegården. Allehelgensdag stammer opprinnelig fra kirken, men i moderne tid er det også vanlig at ikke-troende tenner lys på kirkegårder for å minnes kjære som har gått bort. Denne tradisjonen begynte i 1900 og ble først lagt merke til hovedsakelig i de store byene, og spredte seg deretter til hele landet. I de angelsaksiske landene feires Halloween og «alle helgeners dag». Halloween kommer opprinnelig fra en keltisk festival der folk tente bål og hadde på seg kostymer for å avverge spøkelser. Halloween faller alltid 31. oktober, mens "alle helgeners dag" faller 1. november.
Hovedsymbolikken som brukes under allehelgensdag er lyset. Hvert lys som tennes er et symbol på livet som skinner, kommer og slukker. I sesongen da allehelgensdag feires er det mørkt, hvorpå den symbolske effekten av å tenne lys blir ekstra sterk når lysene skiller seg ut og er veldig godt synlige. Noen ganger inntreffer allehelgensdag samtidig med den angelsaksiske tradisjonen med halloween, og det er derfor mange nok har vanskelig for å skille de to. Halloween er noe som også i stor grad feires i Sverige, når barn kler seg ut og går på «uhygge eller søtsaker». 
Midtsommerdagen
Midtsommerdagen og midtsommeraften faller mellom 20.-26. juni. Det kan hevdes at denne høytiden i dag er en av de viktigste i Sverige, ved siden av julen. I motsetning til jul, feires midtsommer vanligvis med bekjente i stedet for bare familien. Venner og venners venner. Feiringen stammer fra døperen Johannes sin fødselsdag 24. juni. Midtsommerstangen, eller mai-stangen, er et av høytidens viktigste symboler. Den ble brukt av diakoner (studenter) på 1600-1700-tallet som flyttet rundt i byer, bygder og sang/tigget. Det antas at midtsommerstangen kommer fra Tyskland. Ordet «maypol» stammer ikke fra mai måned, men fra at «maypolen» ble kuttet; dermed var den dekket med blader. Midtsommerstangens symbolikk er egentlig ikke bestemt. Noen mener det er et fallussymbol, mens noen mener det er en skildring av det kristne korset. Rundt baren danses og synges klassiske midtsommersanger som «De små froskene». Historisk sett er midtsommernatten assosiert med magi. Planter sies å ha en viss magisk egenskap i løpet av denne kvelden, deretter er det ekstra godt å samle medisinplanter denne kvelden. Ritualer knyttet til midtsommer er blant annet å legge syv slags blomster under puten, deretter bør du drømme om den du skal gifte deg med, eller at magien til blomstene blir reddet etter at du har laget en krans. Den magiske mystikken rundt midtsommer antas å ha noe å gjøre med at midtsommernatten vanligvis er spesielt lys og symboliserer begynnelsen på sommeren.
Mye av maten som spises på andre høytider blir også konsumert i løpet av midtsommeren. Imidlertid er det mye mer fersk mat tilgjengelig. Ferske poteter, jordbær, urter og fisk med mer. Noe som også hører til er lagret ost, smør, knekkebrød og til rett tid nubbe. En klassisk rett som spises på midtsommerfeiringen er sild, nypoteter og rømme. Midtsommer er høytiden da de fleste generelt samles på samme sted fra forskjellige vennekretser, som alle er der for å delta på en stor fest. Midtsommerfeiring i Sverige har også blitt et internasjonalt kjent fenomen og er noe mange utenforstående i landet ikke minst forbinder med Sverige men også reiser til Sverige for å oppleve.
Norwegian 
Swedish 
English 
Finnish 
Danish 
Icelandic