Arbeidsdager per år 2023

Arbeidstid per måned

Generelt er det slik at når man snakker om antall arbeidstimer per måned, sier man vanligvis 160, eller snakker man om antall arbeidsdager per år i 2023, så sier man gjerne 250, som ofte ikke er helt riktig. I år (2023) er det for eksempel mellom 152 og 184 arbeidstimer med et gjennomsnitt på 169 timer per måned eller 253 arbeidsdager (112 dager fri!). Her i tabellen under kan du se nøyaktig hvor mange virkedager, arbeidstimer, antall lørdager og søndager og andre fridager, for eksempel røde dager, midtsommeraften, julaften og nyttårsaften. Ved anledninger at en rød dag faller sammen med en lørdag eller søndag, telles den i Lør og Søn-kolonnen. Vi forventer også åtte timers arbeidsdag. Hvilke dager i Sverige som teller som helligdager er regulert i det følgende Lag (1989: 253) "Helligdagsloven". De fleste er ledige på følgende helligdager, selv om de tilfeldigvis faller sammen med en vanlig hverdag:

Sjekk gjerne ut kalenderen vår her til høyre, som inneholder informasjon som f.eks. navnedager og litt historie om hva som skjedde akkurat den dagen.

Måned	Arbeidsdager	Arbeidstid	Lør & Søn.	Andre
januar	22	176	9	1
februar	20	160	8	0
mars	23	184	8	0
april	18	144	10	3
Kan	21	168	8	2
juni	20	160	8	2
juli	21	168	10	0
august	23	184	8	0
september	21	168	9	0
oktober	22	176	9	0
november	22	176	8	0
desember	19	152	10	2
Total årlig arbeidstid	252	2016	105	10
Gjennomsnitt / måned	21	168	8.75	0.83

Sveriges nasjonaldag

Sveriges nasjonaldag er en dag da vi feirer landet vårt og det vi holder kjært som svensker. Dagen feires til minne om Gustav Vasa og hans valg til konge i 1523, samt regjeringsformen fra 1809. Vi startet offisielt å feire nasjonaldagen i 1983. Tidligere gikk den under navnet «Svenska flaggets dag». Sverige brøt ut 6. juni 1523 ved hjelp av Gustav Vasa fra Kalmarunionen. Dette hadde sterk effekt i Sverige, som ble et selvstendig land og et eget, nytt kongedynasti. Samme dag i 1809 undertegner Riksdagen en styreform som er grunnleggende for det moderne Sverige. I denne styreformen skapes grunnlag for staten, demokratiet og landets utvikling. Nasjonaldagen markeres vanligvis med å heise det svenske flagget, dekorere lokaler med svenske farger og feire med god mat. Det er paralleller mellom for eksempel påskemat, julemat og maten som spises på nasjonaldagen. Det blir rett og slett festmat. Egg, sild, sild, nypoteter, jordbær, friske urter og mye mer kan spises. Ferskpotetene er spesielle for nasjonaldagen, da den hører til sesongen. Det er vanlig at kommunene har arrangementer og fester på nasjonaldagen. Hensikten er at kommuner og makthavere skal løfte frem det som er bra med Sverige i søkelyset og rett og slett fremme samholdet i befolkningen. Det er også vanlig at kommuner holder seremonier for å ønske nye svenske statsborgere og nye innbyggere velkommen til kommunen. Nasjonaldagen er ikke knyttet til religion, og det er en av de høytidene hvor det er veldig individuelt hvordan man feirer. Det er ikke mange etablerte regler rundt ferien, men det handler mer om å fremheve landet Sverige generelt. Det nærmeste vi kommer visse ritualer/rutiner er nok statsborgerskapsseremonier, som har blitt holdt. Selvfølgelig er nasjonalsangen knyttet til nasjonaldagen. Dette kan noen ganger synges ved skoleavslutninger, hvis det skjer at nasjonaldagen faller på samme dag som avslutningen.

Les mer her...

1. mai

Første mai - 1 mai

1. mai

Denne dagen har blitt feiret siden 1890 og stammer fra arbeiderbevegelsens demonstrasjoner. I 1890 krevde Den andre internasjonale en åtte timers arbeidsdag. Den andre internasjonale var en organisasjon som ble dannet i Paris, men demonstrasjonene spredte seg også til Sverige i 1890. Første mai har vært helligdag i Sverige siden 1939. Denne dagen er en av de to (sammen med nasjonaldagen) festivaler som regnes som ikke-borgerlige, altså uten tilknytning til Svenska kyrkan. Første mai har historisk sett ikke bare vært å demonstrere for arbeidernes rettigheter, men også for andre formål som nøkternhetsdemonstrasjoner mm.

Før den industrielle revolusjonen ble 1. mai også feiret som en dag, den første sommerdagen. Det var en dag da dyra ble sluppet ut på beite, bygdelaget valgte en eldstemann og de tok felles initiativ for å gjennomgå gårder, gjerder og økonomi. Den førindustrielle feiringen av første mai ble avsluttet med en fest, samt drikking av marg fra et bein, for å samle krefter.

Det mest bemerkelsesverdige symbolet for første mai er kornblomsten. Denne ble først solgt i Gøteborg i 1907. Blomster i seg selv har en positiv, livgivende symbolikk. Pengene fra salget er historiske og går fortsatt til veldedige formål, i de fleste tilfeller til utsatte barn.

En grunn til at vi feirer 1. mai er Haymarket-massakren, som fant sted i Chicago i 1886. Ved demonstrasjonen protesterte arbeidere bare 8 timer om dagen, men møtte sterk og voldelig motstand fra politiet. Totalt sett er første mai en høytid som feires litt forskjellig avhengig av hvor du er i landet. Du velger å feste, spille spill eller demonstrere. Det overordnede temaet er i hvert fall at folket skal forene seg på et offentlig sted i håp om å vise styresmaktene at de har en stemme som ønsker å bli hørt.

Les mer her...