Arbeidsdager per år 2023

Arbeidstid per måned

Generelt er det slik at når man snakker om antall arbeidstimer per måned, sier man vanligvis 160, eller snakker man om antall arbeidsdager per år i 2023, så sier man gjerne 250, som ofte ikke er helt riktig. I år (2023) er det for eksempel mellom 152 og 184 arbeidstimer med et gjennomsnitt på 169 timer per måned eller 253 arbeidsdager (112 dager fri!). Her i tabellen under kan du se nøyaktig hvor mange virkedager, arbeidstimer, antall lørdager og søndager og andre fridager, for eksempel røde dager, midtsommeraften, julaften og nyttårsaften. Ved anledninger at en rød dag faller sammen med en lørdag eller søndag, telles den i Lør og Søn-kolonnen. Vi forventer også åtte timers arbeidsdag. Hvilke dager i Sverige som teller som helligdager er regulert i det følgende Lag (1989: 253) "Helligdagsloven". De fleste er ledige på følgende helligdager, selv om de tilfeldigvis faller sammen med en vanlig hverdag:

Sjekk gjerne ut kalenderen vår her til høyre, som inneholder informasjon som f.eks. navnedager og litt historie om hva som skjedde akkurat den dagen.

Måned	Arbeidsdager	Arbeidstid	Lør & Søn.	Andre
januar	22	176	9	1
februar	20	160	8	0
mars	23	184	8	0
april	18	144	10	3
Kan	21	168	8	2
juni	20	160	8	2
juli	21	168	10	0
august	23	184	8	0
september	21	168	9	0
oktober	22	176	9	0
november	22	176	8	0
desember	19	152	10	2
Total årlig arbeidstid	252	2016	105	10
Gjennomsnitt / måned	21	168	8.75	0.83

Kristi himmelfartsdag

Navnet på festen er avslørende. Kristi himmelfart faller på den 40. dagen etter påske. Helgen er basert på månesyklusene som mange andre festhelger og faller derfor på forskjellige datoer hvert år. Denne dagen er kirkene dekorert i hvitt. Ved Kristi himmelfart feires det at Jesus forlot jorden og ble tatt til himmelen. I Sverige har vi historisk sett også kalt høytiden for beiteslippet, da dyra nå fikk gå ut på beite. Denne dagen har også vært assosiert med å være den første sommerdagen. Vinterklær legges bort og kvinner går barbeint. Kristi Himmelfartsdag har også gått under navnet Mettedagen, da det var nå sommerfisket startet. På folkemunne kan man også kalle dagen «Kristi pilot». Kristi Himmelfartsdag faller alltid på en torsdag. Det har brent som en valborg under Kristi himmelfart. Hensikten med disse brannene antas å være å skremme bort ulv. Siden datoen for Kristi himmelfart varierer fra år til år og strekker seg mellom 30. april – 3. juni, kan den falle på samme dag som første mai eller Valborg. Av dette ser vi nok at disse høytidene deler visse tradisjoner. Denne dagen er historisk markert med et frihetsstempel i Sverige. Noe vi har gjort gjennom tidene er å ta årets første utflukter tidlig om morgenen, også kalt «gjøk». Dette for å hilse og ønske vårsolens varme velkommen. Gjøken lages på det tidspunktet om våren da gjøken begynner å galla. I moderne tid drar folk vanligvis på piknik og fugletitting under gjøk. I kirkelige sammenhenger holdes det vanligvis gudstjenester. Til slutt var Kristi himmelfart også en fridag i den forstand at unge mennesker nå kunne sosialisere seg uten å bli bevoktet så strengt av foreldrene sine. Utenfor kirken og i det moderne samfunnet er det få som feirer Kristi Himmelfartsdag av spesielle grunner. Det er vanlig at dagen fører til en langhelg når Kristi himmelfart alltid faller på en torsdag og fredag blir da en klemdag. Derfor tenker nok de fleste at dagen på en eller annen måte er verdt å feire.

Les mer her...

Allehelgensdag

Denne dagen feires alltid på lørdag, som faller mellom 31. oktober og 6. november. Dagen etter er kirken viet til å ta hensyn til alle de hellige, en minnedag for de døde. Det har lenge vært en skikk i kristendommen å ta hensyn til helgener og martyrer på forskjellige dager. Allehelgensdag er dagen hvor alle de hellige som ikke har fått en egen dag blir husket og husket. Grunnen til at alle helgener og martyrer feires er for å styrke det åndelige båndet mellom de levende på jorden og de døde som har kommet til himmelen. På denne måten styrkes bildet og troen på at det finnes liv etter døden. På denne minnedagen er det vanlig å tenne lys ved graver på kirkegården. Allehelgensdag stammer opprinnelig fra kirken, men i moderne tid er det også vanlig at ikke-troende tenner lys på kirkegårder for å minnes kjære som har gått bort. Denne tradisjonen begynte i 1900 og ble først lagt merke til hovedsakelig i de store byene, og spredte seg deretter til hele landet. I de angelsaksiske landene feires Halloween og «alle helgeners dag». Halloween kommer opprinnelig fra en keltisk festival der folk tente bål og hadde på seg kostymer for å avverge spøkelser. Halloween faller alltid 31. oktober, mens "alle helgeners dag" faller 1. november.

Hovedsymbolikken som brukes under allehelgensdag er lyset. Hvert lys som tennes er et symbol på livet som skinner, kommer og slukker. I sesongen da allehelgensdag feires er det mørkt, hvorpå den symbolske effekten av å tenne lys blir ekstra sterk når lysene skiller seg ut og er veldig godt synlige. Noen ganger inntreffer allehelgensdag samtidig med den angelsaksiske tradisjonen med halloween, og det er derfor mange nok har vanskelig for å skille de to. Halloween er noe som også i stor grad feires i Sverige, når barn kler seg ut og går på «uhygge eller søtsaker».

Les mer her...