Arbeidsdager per år 2023
Generelt er det slik at når man snakker om antall arbeidstimer per måned, sier man vanligvis 160, eller snakker man om antall arbeidsdager per år i 2023, så sier man gjerne 250, som ofte ikke er helt riktig. I år (2023) er det for eksempel mellom 152 og 184 arbeidstimer med et gjennomsnitt på 169 timer per måned eller 253 arbeidsdager (112 dager fri!). Her i tabellen under kan du se nøyaktig hvor mange virkedager, arbeidstimer, antall lørdager og søndager og andre fridager, for eksempel røde dager, midtsommeraften, julaften og nyttårsaften. Ved anledninger at en rød dag faller sammen med en lørdag eller søndag, telles den i Lør og Søn-kolonnen. Vi forventer også åtte timers arbeidsdag. Hvilke dager i Sverige som teller som helligdager er regulert i det følgende Lag (1989: 253) "Helligdagsloven". De fleste er ledige på følgende helligdager, selv om de tilfeldigvis faller sammen med en vanlig hverdag:
- nyttårsaften
- julaften
- påskedag og pinsedag
- nyttårsdag og trettende juledag
- 1. mai
- juledag og julaften
- Langfredag og påskedag
- Kristi himmelfartsdag
- Sveriges nasjonaldag
- Midtsommerdagen
- Allehelgensdag
- Midtsommeraften
Sjekk gjerne ut kalenderen vår her til høyre, som inneholder informasjon som f.eks. navnedager og litt historie om hva som skjedde akkurat den dagen.
Måned | Arbeidsdager | Arbeidstid | Lør & Søn. | Andre |
---|---|---|---|---|
januar | 22 | 176 | 9 | 1 |
februar | 20 | 160 | 8 | 0 |
mars | 23 | 184 | 8 | 0 |
april | 18 | 144 | 10 | 3 |
Kan | 21 | 168 | 8 | 2 |
juni | 20 | 160 | 8 | 2 |
juli | 21 | 168 | 10 | 0 |
august | 23 | 184 | 8 | 0 |
september | 21 | 168 | 9 | 0 |
oktober | 22 | 176 | 9 | 0 |
november | 22 | 176 | 8 | 0 |
desember | 19 | 152 | 10 | 2 |
Total årlig arbeidstid | 252 | 2016 | 105 | 10 |
Gjennomsnitt / måned | 21 | 168 | 8.75 | 0.83 |
Allehelgensdag
Denne dagen feires alltid på lørdag, som faller mellom 31. oktober og 6. november. Dagen etter er kirken viet til å ta hensyn til alle de hellige, en minnedag for de døde. Det har lenge vært en skikk i kristendommen å ta hensyn til helgener og martyrer på forskjellige dager. Allehelgensdag er dagen hvor alle de hellige som ikke har fått en egen dag blir husket og husket. Grunnen til at alle helgener og martyrer feires er for å styrke det åndelige båndet mellom de levende på jorden og de døde som har kommet til himmelen. På denne måten styrkes bildet og troen på at det finnes liv etter døden. På denne minnedagen er det vanlig å tenne lys ved graver på kirkegården. Allehelgensdag stammer opprinnelig fra kirken, men i moderne tid er det også vanlig at ikke-troende tenner lys på kirkegårder for å minnes kjære som har gått bort. Denne tradisjonen begynte i 1900 og ble først lagt merke til hovedsakelig i de store byene, og spredte seg deretter til hele landet. I de angelsaksiske landene feires Halloween og «alle helgeners dag». Halloween kommer opprinnelig fra en keltisk festival der folk tente bål og hadde på seg kostymer for å avverge spøkelser. Halloween faller alltid 31. oktober, mens "alle helgeners dag" faller 1. november. Hovedsymbolikken som brukes under allehelgensdag er lyset. Hvert lys som tennes er et symbol på livet som skinner, kommer og slukker. I sesongen da allehelgensdag feires er det mørkt, hvorpå den symbolske effekten av å tenne lys blir ekstra sterk når lysene skiller seg ut og er veldig godt synlige. Noen ganger inntreffer allehelgensdag samtidig med den angelsaksiske tradisjonen med halloween, og det er derfor mange nok har vanskelig for å skille de to. Halloween er noe som også i stor grad feires i Sverige, når barn kler seg ut og går på «uhygge eller søtsaker».God fredag
Det som skjer på langfredag er ikke en feiring, men heller en feiring. Jesu korsfestelse er det som legges merke til og denne dagen er tradisjonelt grå og sørgende. Symboler på sorg har historisk sett dukket opp under langfredag. Her har vi sett svarte klær, stengte butikker, unngått kontakt, veldig enkel begrenset mat eller til og med faste. Det var en stund ulovlig å ha det gøy på langfredag. Dans, tavernaer, kinoer, bingo og fotballkamper var alle forbudt. Enda lenger tilbake i historien ser vi også at folk har pisket hverandre med ris, for å minne seg selv på Jesu lidelse. I moderne tid har lidelse blitt trukket tilbake. Nå for tiden er det lov og lov å gjøre hva man vil på langfredag, men mange insisterer på å begrense seg.
I Kirkens oppmerksomhet på langfredag holdes det gudstjeneste om morgenen, nær den niende timen Jesus døde i. Det spilles ikke musikk, alle tegn på glede er borte og salmer synges. Den eneste dekorasjonen er fem røde roser som pryder alteret, som er symboler på sårene Jesus fikk da han ble korsfestet.
påskemandag
Dette er dagen da det feires at Jesus viste seg for sine disipler, etter å ha dødd på korset og kommet tilbake til livet. Påskedag er dagen etter påske. Påskedag ble Jesu grav undersøkt og det ble oppdaget at den var tom. Dagen etter begynte Jesus å vise seg for disiplene sine. Påskedag er en dag i kristendommen som er med på å slå fast at det er et håp om et liv etter døden, sammen med Gud, fordi Jesus viser at døden kan beseires. Påskedag er selvsagt gladere enn langfredag og denne dagen er uten spesielle bestemmelser for glede. I folkehjemmet er det vanligvis påskemat igjen, familie kan samles og spise sammen påskeaften uten videre betydning for Jesus og hans disipler.