arbeidsdagarperår.se

påskedag

Påskedag, eller oppstandelsens søndag, feires til minne om Jesu oppstandelse. Denne dagen faller på søndagen i påskehelgen. Påskehelgen har en variabel dato og finner sted til forskjellige tider hvert år, mellom 22. mars og 25. april. Påsken faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. 

Denne dagen er av største betydning i den kristne kirke fordi den feirer Jesu oppstandelse etter å ha blitt begravet på langfredag. Påskedag er knyttet til gudstjenester og påskesalmer. Gudstjenestene har mange gledesytringer. Hvite tekstiler, liljer og lys som pryder alteret er alle forbundet med glede. 

Påskedagen feires i kirken og i det svenske folkehjemmet. I hjemmene går påskematen varm hele påskehelgen. Egg, lam, syltet laks, Janssons fristelse og mange andre godsaker spises. Egg går hånd i hånd med påsken og eggene er et symbol på livet, som henger sammen med Jesu oppstandelse. Egget representerer livet og fra det harde skallet, som er et symbol på graven, kommer Jesus frem. Videre er fargetemaet gult. Gul pynt er overalt i hele påskehelgen. Den gule fargen er også knyttet til egget, eller rettere sagt kyllingen som kommer fra egget. 

 

pinse

Pinsen faller 10 dager etter Kristi Himmelfartsdag og 7 uker etter påske. Den kristne tradisjonen feires i kirken. Hensikten er å huske at Den Hellige Ånd viste seg for disiplene og dermed også dannet den første kristne kirke. Derfor blir pinse vanligvis sett på som kirkens fødselsdag. Pinsen kalles også vanligvis bortrykkelsens tid. Historisk sett har pinsen vært sentrert om feiringen av kirkebygget. Kirken har blitt dekorert med blant annet løvstrø og levende lys. I en enda eldre tradisjon har pinsen vært en offerdag. Her ble en pinsebrud brakt til kirkestuene og fra tun til gård for å be om gaver. Hun var kledd i bryllupsklær, men vanligvis ikke av like god kvalitet som i et ekte bryllup. Tradisjonen med pinsebruder ble noe kontroversiell, som i dag har en helt annen betydning, da det er vanlig å gifte seg i pinsen.

Midtsommerdagen

Midtsommerdagen og midtsommeraften faller mellom 20.-26. juni. Det kan hevdes at denne høytiden i dag er en av de viktigste i Sverige, ved siden av julen. I motsetning til jul, feires midtsommer vanligvis med bekjente i stedet for bare familien. Venner og venners venner. Feiringen stammer fra døperen Johannes sin fødselsdag 24. juni. Midtsommerstangen, eller mai-stangen, er et av høytidens viktigste symboler. Den ble brukt av diakoner (studenter) på 1600-1700-tallet som flyttet rundt i byer, bygder og sang/tigget. Det antas at midtsommerstangen kommer fra Tyskland. Ordet «maypol» stammer ikke fra mai måned, men fra at «maypolen» ble kuttet; dermed var den dekket med blader. Midtsommerstangens symbolikk er egentlig ikke bestemt. Noen mener det er et fallussymbol, mens noen mener det er en skildring av det kristne korset. Rundt baren danses og synges klassiske midtsommersanger som «De små froskene». Historisk sett er midtsommernatten assosiert med magi. Planter sies å ha en viss magisk egenskap i løpet av denne kvelden, deretter er det ekstra godt å samle medisinplanter denne kvelden. Ritualer knyttet til midtsommer er blant annet å legge syv slags blomster under puten, deretter bør du drømme om den du skal gifte deg med, eller at magien til blomstene blir reddet etter at du har laget en krans. Den magiske mystikken rundt midtsommer antas å ha noe å gjøre med at midtsommernatten vanligvis er spesielt lys og symboliserer begynnelsen på sommeren. 

Mye av maten som spises på andre høytider blir også konsumert i løpet av midtsommeren. Imidlertid er det mye mer fersk mat tilgjengelig. Ferske poteter, jordbær, urter og fisk med mer. Noe som også hører til er lagret ost, smør, knekkebrød og til rett tid nubbe. En klassisk rett som spises på midtsommerfeiringen er sild, nypoteter og rømme. Midtsommer er høytiden da de fleste generelt samles på samme sted fra forskjellige vennekretser, som alle er der for å delta på en stor fest. Midtsommerfeiring i Sverige har også blitt et internasjonalt kjent fenomen og er noe mange utenforstående i landet ikke minst forbinder med Sverige men også reiser til Sverige for å oppleve.

Juledag

2. juledag, 25. desember, feires Jesu fødsel historisk. 1. juledag har sterke røtter i kristendommen og det er fortsatt vanlig å ha gudstjeneste om morgenen 1. juledag. I noen kirker feires det også med messe ved midnatt natta mellom julaften og juledag. 

Følelsene man tradisjonelt har forsøkt å formidle 1. juledag har handlet om fred, ro og hvile. Det har vært den helligste av juledagene og en dag da lek og sosialt samvær utenfor den nære kretsen kunne unngås. 

Nå for tiden ser vi imidlertid ofte at juledagen forbindes med venner som møtes og i mange tilfeller feirer. For eksempel har elever som har flyttet hjemmefra vanligvis en hjemkomstkveld 1. juledag, da de møtes og feirer sammen. Dette er en mulighet for mange til å møte bekjente og venner som de har mistet kontakten med for å se hvordan de har det. 

1. juledag er det som regel fortsatt julemat igjen å spise. Juleskinke, Janssons fristelse, prinspølse, syltet laks, rødbetsalat med mer. 

 

Andre juledag

Andre juledag faller 26. desember, dagen etter juledag. Dette er den siste høytiden i julehelgen. Juledagen feires etter St. Stefan, som regnes som den første kristne martyren, eller såkalt. "Protomartyren". På svensk går Stefanus som Staffan. Personalet var diakon på vakt og hadde ansvar for matutdeling og andre praktiske gjøremål. Ifølge historien ble St. Stefanus steinet til døde fordi han hadde fortalt sin herre og kong Herodes om et syn der han så tegn på Jesu fødsel. Stephen fikk synet sitt da han vannet kongens hester, hvoretter han kom til å bli sett på som hestenes skytshelgen. Det er flere Staffansvisorer og «Staffan var stallgutt» som historisk hører til 2. juledag synges nå vanligvis på Lucia. I moderne historie har feiringen av andre juledag i større grad ikke hatt historien om den hellige Stefanus i tankene.