Kristi himmelfartsdag

Navnet på festen er avslørende. Kristi himmelfart faller på den 40. dagen etter påske. Helgen er basert på månesyklusene som mange andre festhelger og faller derfor på forskjellige datoer hvert år. Denne dagen er kirkene dekorert i hvitt. Ved Kristi himmelfart feires det at Jesus forlot jorden og ble tatt til himmelen. I Sverige har vi historisk sett også kalt høytiden for beiteslippet, da dyra nå fikk gå ut på beite. Denne dagen har også vært assosiert med å være den første sommerdagen. Vinterklær legges bort og kvinner går barbeint. Kristi Himmelfartsdag har også gått under navnet Mettedagen, da det var nå sommerfisket startet. På folkemunne kan man også kalle dagen «Kristi pilot». 

Kristi Himmelfartsdag faller alltid på en torsdag. Det har brent som en valborg under Kristi himmelfart. Hensikten med disse brannene antas å være å skremme bort ulv. Siden datoen for Kristi himmelfart varierer fra år til år og strekker seg mellom 30. april – 3. juni, kan den falle på samme dag som første mai eller Valborg. Av dette ser vi nok at disse høytidene deler visse tradisjoner. 

Denne dagen er historisk markert med et frihetsstempel i Sverige. Noe vi har gjort gjennom tidene er å ta årets første utflukter tidlig om morgenen, også kalt «gjøk». Dette for å hilse og ønske vårsolens varme velkommen. Gjøken lages på det tidspunktet om våren da gjøken begynner å galla. I moderne tid drar folk vanligvis på piknik og fugletitting under gjøk. I kirkelige sammenhenger holdes det vanligvis gudstjenester. Til slutt var Kristi himmelfart også en fridag i den forstand at unge mennesker nå kunne sosialisere seg uten å bli bevoktet så strengt av foreldrene sine. 

Utenfor kirken og i det moderne samfunnet er det få som feirer Kristi Himmelfartsdag av spesielle grunner. Det er vanlig at dagen fører til en langhelg når Kristi himmelfart alltid faller på en torsdag og fredag blir da en klemdag. Derfor tenker nok de fleste at dagen på en eller annen måte er verdt å feire.