arbeidsdagarperår.se

Midtsommaraften: En viktig tradisjon i svensk kultur

Midtsommeraften er en viktig helg i Sverige og andre nordiske land, som feires på årets lengste dag. Det er en tid for glede, feiring og sommerens ankomst. Helgen har sine røtter i hedenskap, da den ble feiret som en høytid til ære for solen. I dag er Midsommarafton en av de mest elskede helgene i Sverige, og feiringen er forskjellig mellom ulike deler av landet.

Feiringen av midtsommeraften gjennom tidene: Fra hedenskap til moderne festivitas

Midtsommeraften har sitt opphav i hedenskapen, da den ble feiret som en høytid til ære for solen. Helgen var et symbol på at sommeren var kommet og at varmen og lyset ville komme tilbake. Over tid har feiringen av sankthansaften utviklet seg og tilpasset seg den kristne tro, men mange av de tradisjonelle aktivitetene er bevart.

I det moderne Sverige feires midtsommaraften 20.-22. juni hvert år, og helgen er en av de mest populære helgene i landet. Mange tar fri fra jobb og drar hjem til familiene sine for å feire sammen. Det er også mange offentlige markeringer og arrangementer som arrangeres, som f.eks dans rundt majstangen og piknik i naturen.

Midtsommeraften har også blitt en viktig turistattraksjon, med mange besøkende som reiser til Sverige for å delta i feiringen. Helgen har også blitt et symbol på svensk kultur og tradisjon over hele verden.

Slik feires midtsommaraften i Sverige: En guide til de tradisjonelle aktivitetene

Midtsommeraften er kjent for sine tradisjonelle feiringer, som har blitt bevart gjennom generasjoner. En av de mest ikoniske aktivitetene er Maypole Dance, hvor folk synger og danser rundt en stang dekorert med blomster og bånd. Dansen symboliserer solens vei gjennom himmelen og er en viktig del av feiringen.

En annen tradisjon er å plukke blomster og lage kranser til å ha på hodet. Mange velger å gå ut i naturen og plukke sine egne blomster, mens andre kjøper ferdige kranser.

Det finnes også en rekke tradisjonelle retter som spises under sankthansaften, som sild og smørebord. Sild er en type syltet fisk som er veldig populær i Sverige, mens smörgåsbord er et måltid som består av en rekke forretter, hovedretter og desserter.

Minner fra midtsommeraften: En personlig historie om feiringen av sommerferien

Midtsommeraften er en helg som alltid har vært spesiell for meg. Jeg husker hvordan jeg som barn alltid våknet tidlig om morgenen for å gå ut og plukke blomster med familien min. Så dro vi hjem og lagde en stor middag sammen, med alle de forskjellige typene sild og smørbrød som vi elsket. Etter middagen var det på tide å danse rundt maistangen, og jeg husker hvor glad jeg lo mens jeg snurret rundt med vennene mine.

Selv om jeg ikke lenger er et barn, er midtsommeraften fortsatt en av mine favoritthøytider i året. Jeg gleder meg alltid til å se familien og vennene mine og feire sammen, og nyte alle de fantastiske tradisjonene som følger med helgen.

Nyttårsaften feires i mange land på forskjellige måter

Nyttårsaften er en høytid som feires i mange land rundt om i verden. I Sverige feires nyttårsaften 31. desember, og Nyttårsdag den 1. januar. Nyttårsaften er en av de mest populære høytidene i Sverige, og det er vanlig at familier og venner samles for å feire sammen. Det er ulike tradisjoner for hvordan man feirer nyttårsaften, men det vanligste er å se på TV eller gå ut og høre på musikk. Nyttårsaften avsluttes ofte med oppskyting av raketter eller fyrverkeri ved midnatt. Dette er en tradisjon som har sin opprinnelse i romertiden, da det ble tent brenneovner på torget for å skremme bort onde ånder. I dag er skyting av raketter og fyrverkeri bare en symbolsk gest, men det er fortsatt en veldig populær måte å ringe inn det nye året på.

I noen land er det vanlig å danse, spise og drikke om kvelden

I noen land er det vanlig å danse, spise og drikke om kvelden. Folk drikker nyttårsdrinker og spiser nyttårsmat. Det er også nyttårsmiddag og nyttårsmiddag. Alle disse tradisjonene har sine egne historier. Dans, spising og drikking er vanlige nyttårsaftenaktiviteter i mange land rundt om i verden. Folk drikker spesielle nyttårsdrinker og spiser tradisjonell nyttårsmat. De spiser også spesielle nyttårsmåltider som nyttårsmiddag og nyttårsaften. I noen land er det også vanlig å bytte nyttårsgaver med familie og venner. Uavhengig av de spesifikke tradisjonene, er feiringen av det nye året en kjær skikk i mange kulturer.

Andre land bruker nyttårsaften til å se på fyrverkeri eller tenne selv

I andre land forbereder de seg på nyttår på forskjellige måter. I Japan tenner folk lykter og brenner fyrverkeri for å skremme bort onde ånder. I Sør-Amerika er det vanlig å feste hele natten og fyrverkeriet skytes opp ved midnatt. På Filippinene feirer man ved å skyte av fyrverkeri, og i Sørøst-Asia ble det tidligere brukt fyrverkeri for å skremme skadedyr bort fra jordbær. I dag feirer man imidlertid mer med lasershow og fyrverkeri i byen, i stedet for fyrverkeri på jordbærene. Forskjellene mellom hvordan nyttårsaften feires rundt om i verden er store, men alle deler av tradisjonene har sine positive sider. Lasershowet i byen blir sett av mange, lyktene og fyrverkerne skremmer bort onde ånder og fyrverkeriet underholder på en glad måte. Alle tradisjoner har dermed sine positive sider som bidrar til en hyggelig helg.

Det er ingen reell regel for hvordan man skal feire nyttårsaften

Hvordan pleier du å feire nyttårsaften? Det er ingen reell regel for hvordan man skal feire nyttårsaften. folk gjør vanligvis forskjellige ting på nyttårsaften. Noen drar ut og feirer med venner, mens andre blir hjemme og feirer med familien. Noen spiser spesielle middager, mens andre bare spiser det vanlige. Uansett hva du gjør på nyttårsaften, husk at det er en dag for å feire og ha det gøy.

Ha en fin nyttårsaften!

Ha en flott nyttårsaften, alle sammen! Jeg håper dere alle får en fantastisk kveld, fylt med mye moro og latter. Enten du holder deg oppe for å se på fyrverkeriet eller drar på festen, håper jeg du har det gøy og har det bra. Vi ønsker deg et godt og vellykket nytt år! Jeg ønsker deg alt godt i året som kommer. Godt nytt år!

I Sverige er julaften en stor greie. Det er dagen da familier samles for å feire, utveksle gaver og spise masse mat. Hvis du planlegger å tilbringe jul i Sverige i år, her er det du trenger å vite julaften.

Julehøytiden er en tid for feiring som har sin opprinnelse i den hedenske feiringen av midtvinteren. Midtvinteren var en tid da vintermørket var på sitt største, og folk feiret med drikke og festligheter for å hedre gudene. En slik gud var Jólnir, som var knyttet til julen.

Da kristendommen kom til Norden, ble de gammelnorske festlighetene «forkristnet»; Kristne tradisjoner ble introdusert i julefeiringen og selve feiringen av høytiden ble flyttet til 24. – 25. desember (i det gamle Norden varte julefeiringen over lengre tid, siden jul både var en måned og en høytid som ble feiret i løpet av den mørkeste tiden på året). Imidlertid ble navnet "jul" beholdt på svensk og andre steder. På andre språk fikk ordet en kristen betydning, for eksempel på engelsk «Christmas» (Kristi messe) og det tyske «Weihnacht» (hellig natt).

24 feires dagen før Juledag, når kristne tradisjonelt feirer Jesu fødsel. I mange land, f.eks. i USA, Italia og Irland feires imidlertid ikke julen med all julematen og alle julegavene utenom dem selv Juledag. Julen har blitt mindre og mindre religiøs i moderne tid, og mange mennesker rundt om i verden feirer jul uten å være verken troende eller kristne for den saks skyld.

En julegave er en gave som gis julaften eller Juledag. Mange tror at julegaver har sin opprinnelse i Romerriket, hvor man under Saturnalia-feiringen ga hverandre gaver som bakevarer, smykker og stearinlys (for å feire lysets og solens tilbakekomst). Barna fikk små dukker laget av leire.

Kristendommen innlemmet disse romerske tradisjonene i sin egen feiring av midtvinteren, og fokuserte i stedet på å gi gaver for å minnes gavene de tre vise menn ga til Jesusbarnet. Hvorfor får du julegaver? julaften? En teori er at det før i tiden var vanlig at noen banket på et vindu eller en dør i et hus, kastet inn en pakke og så stakk av. Klappingen kan være årsaken til navnet Julklapp.

I moderne tid utveksler folk gaver på mange forskjellige måter. Å gi gaver blir sett på som en måte å få kontakt med familie og venner og vise dem kjærlighet og takknemlighet. Julegaver kan komme i alle former og størrelser – fra små hjemmelagde gaver til dyre ting kjøpt på nett eller på gaten. Uansett hva gaven er - den vil garantert sette et smil på ansiktet til mottakeren! Uavhengig av gave, er julen en tid for å dele kjærlighet og feire. Det er en tid med glede og velvilje som kan finnes i alle verdenshjørner.

julenissen

Ideen om julenissen har vært en populær del av julehøytiden i mange århundrer. Historien om julenissen går trolig tilbake til det 4. århundre da Saint Nicholas, en biskop i dagens Tyrkia, ble berømt for sine sjenerøse gaver til de fattige og trengende. Over tid utviklet versjoner av julenissen seg i både kristne og sekulære tradisjoner. På begynnelsen av 1800-tallet skrev Clement Moore en av de mest kjente historiene om julenissen som kjører en slede trukket av åtte reinsdyr. Denne versjonen er fortsatt mye diskutert i dag og inkluderer både religiøse og ikke-religiøse elementer i historien. Ettersom kulturen vår fortsetter å utvikle seg, vil også vår oppfatning av julenissen, men hans plass som et ikon for gavmildhet i julen forblir solid forankret i vår kollektive historie og kultur.

Julenissen er en legendarisk figur kjent for å bringe glede til barn over hele verden hver jul. Myten om julenissen går flere århundrer tilbake til Europa, hvor man trodde at en gammel mann kalt julenissen skulle levere gaver til de gode barna og kull til de slemme barna. I dag bor nissen på Nordpolen med reinsdyrene sine og en hær av alver som steller verkstedet hans. Julenissen jobber på samme måte i dag som han gjorde for hundrevis av år siden, men med noen få endringer: Julenissen kan nå bruke teknologi som e-post og telefoner, samt høyteknologiske sleder trukket av åtte flygende reinsdyr! Nissen har også nok hjelp av nissene, som lager leker som nissen pakker i store sekker og leverer videre Juledag. Julenissen er en elsket figur på grunn av sitt oppdrag om å spre glede gjennom hele året - men uansett hvor teknologisk avansert samfunnet vårt blir, vil barn alltid tro på julenissen og vente Juledag med spenning.

Måtte julen din bli god og lys! Nyt sesongens ånd, og sørg for å dele den med de rundt deg. Vi ønsker dere alle en god, trygg og minnerik jul! God jul!

God fredag

Det som skjer på langfredag er ikke en feiring, men heller en feiring. Jesu korsfestelse er det som legges merke til og denne dagen er tradisjonelt grå og sørgende. Symboler på sorg har historisk sett dukket opp under langfredag. Her har vi sett svarte klær, stengte butikker, unngått kontakt, veldig enkel begrenset mat eller til og med faste. Det var en stund ulovlig å ha det gøy på langfredag. Dans, tavernaer, kinoer, bingo og fotballkamper var alle forbudt. Enda lenger tilbake i historien ser vi også at folk har pisket hverandre med ris, for å minne seg selv på Jesu lidelse. I moderne tid har lidelse blitt trukket tilbake. Nå for tiden er det lov og lov å gjøre hva man vil på langfredag, men mange insisterer på å begrense seg. 

I Kirkens oppmerksomhet på langfredag holdes det gudstjeneste om morgenen, nær den niende timen Jesus døde i. Det spilles ikke musikk, alle tegn på glede er borte og salmer synges. Den eneste dekorasjonen er fem røde roser som pryder alteret, som er symboler på sårene Jesus fikk da han ble korsfestet. 

påskemandag

Dette er dagen da det feires at Jesus viste seg for sine disipler, etter å ha dødd på korset og kommet tilbake til livet. Påskedag er dagen etter påske. Påskedag ble Jesu grav undersøkt og det ble oppdaget at den var tom. Dagen etter begynte Jesus å vise seg for disiplene sine. Påskedag er en dag i kristendommen som er med på å slå fast at det er et håp om et liv etter døden, sammen med Gud, fordi Jesus viser at døden kan beseires. Påskedag er selvsagt gladere enn langfredag og denne dagen er uten spesielle bestemmelser for glede. I folkehjemmet er det vanligvis påskemat igjen, familie kan samles og spise sammen påskeaften uten videre betydning for Jesus og hans disipler. 

Nyttårsdag

Nyttårsdag er den første dagen i kalenderåret. Nyttår feires natten mellom 31. desember, det vil si nyttårsaften og 1. januar i henhold til den gregorianske kalenderen. Nyttårsdag er en veldig populær høytid. Det feires med fyrverkeri, nyttårsmat og nyttårsfester. Vi har laget nyttårsforsetter helt siden vikingtiden. På denne tiden ble løftet avlagt ved enten å tømme en brage-beger eller sverge ved et villsvinshorn. I disse dager er det litt mer hverdagslig, men mange ser på nyttårsdag og de tilhørende nyttårsforsettene som en sjanse til å starte på nytt. Nyttårsmat er ikke fullt så forseggjort som annen festmat, men er mer generelt forbundet med luksus. For eksempel kan vi se artisjokksuppe, Skagen-toast, sjokolademousse og hummer på nyttårsbordet som vi spiser på nyttårsaften. Fyrverkeriet som skytes opp ved 12-tiden og utover skal tradisjonelt sett skremme bort onde ånder. Mange tradisjoner er veldig sterkt knyttet til familie eller religion. Nyttårsdag og hele nyttårsfeiringen er imidlertid mer offentlig. Du deler vanligvis nyttårsdagen og feiringen av den med vennene dine. Det er også en gammel tradisjon å ringe inn det nye året, vanligvis gjennom en slags felles offentlig begivenhet hvor man teller ned til nyttårsdag. 

Åpenbaring

Denne dagen faller på 6. januar. Trettende juledag er en høytid i Sverige. Denne dagen er viktig for kristne i Sverige og feires for å minnes Jesu åpenbaring, da de tre vise menn besøkte ham i Betlehem etter hans fødsel. Stjerneguttene som tradisjonelt forbindes med Lucia dukket opp fra begynnelsen av ved feiringen av trettende juledag. I Sverige vandret disse stjerneguttene i landsbyene og skuespillere rundt bibelske fortellinger om de tre vise menn og deres reise til Betlehem. Dette toget kunne bestå av tre stjernegutter, en Herodes og en julebukk som gjorde aggressive utbrudd dersom han ikke var fornøyd med belønningen/offerene. Dette ble sett på som en leken og akseptert form for tigging. Det var vanlig at elever på latinskoler deltok i teateret og brukte inntektene til å dekke levekostnadene i juleferien.

Allehelgensdag

Denne dagen feires alltid på lørdag, som faller mellom 31. oktober og 6. november. Dagen etter er kirken viet til å ta hensyn til alle de hellige, en minnedag for de døde. Det har lenge vært en skikk i kristendommen å ta hensyn til helgener og martyrer på forskjellige dager. Allehelgensdag er dagen hvor alle de hellige som ikke har fått en egen dag blir husket og husket. Grunnen til at alle helgener og martyrer feires er for å styrke det åndelige båndet mellom de levende på jorden og de døde som har kommet til himmelen. På denne måten styrkes bildet og troen på at det finnes liv etter døden. På denne minnedagen er det vanlig å tenne lys ved graver på kirkegården. Allehelgensdag stammer opprinnelig fra kirken, men i moderne tid er det også vanlig at ikke-troende tenner lys på kirkegårder for å minnes kjære som har gått bort. Denne tradisjonen begynte i 1900 og ble først lagt merke til hovedsakelig i de store byene, og spredte seg deretter til hele landet. I de angelsaksiske landene feires Halloween og «alle helgeners dag». Halloween kommer opprinnelig fra en keltisk festival der folk tente bål og hadde på seg kostymer for å avverge spøkelser. Halloween faller alltid 31. oktober, mens "alle helgeners dag" faller 1. november. 

Hovedsymbolikken som brukes under allehelgensdag er lyset. Hvert lys som tennes er et symbol på livet som skinner, kommer og slukker. I sesongen da allehelgensdag feires er det mørkt, hvorpå den symbolske effekten av å tenne lys blir ekstra sterk når lysene skiller seg ut og er veldig godt synlige. Noen ganger inntreffer allehelgensdag samtidig med den angelsaksiske tradisjonen med halloween, og det er derfor mange nok har vanskelig for å skille de to. Halloween er noe som også i stor grad feires i Sverige, når barn kler seg ut og går på «uhygge eller søtsaker».

Sveriges nasjonaldag

Sveriges nasjonaldag er en dag da vi feirer landet vårt og det vi holder kjært som svensker. Dagen feires til minne om Gustav Vasa og hans valg til konge i 1523, samt regjeringsformen fra 1809. Vi startet offisielt å feire nasjonaldagen i 1983. Tidligere gikk den under navnet «Svenska flaggets dag».

Sverige brøt ut 6. juni 1523 ved hjelp av Gustav Vasa fra Kalmarunionen. Dette hadde sterk effekt i Sverige, som ble et selvstendig land og et eget, nytt kongedynasti. Samme dag i 1809 undertegner Riksdagen en styreform som er grunnleggende for det moderne Sverige. I denne styreformen skapes grunnlag for staten, demokratiet og landets utvikling.

Nasjonaldagen markeres vanligvis med å heise det svenske flagget, dekorere lokaler med svenske farger og feire med god mat. Det er paralleller mellom for eksempel påskemat, julemat og maten som spises på nasjonaldagen. Det blir rett og slett festmat. Egg, sild, sild, nypoteter, jordbær, friske urter og mye mer kan spises. Ferskpotetene er spesielle for nasjonaldagen, da den hører til sesongen. Det er vanlig at kommunene har arrangementer og fester på nasjonaldagen. Hensikten er at kommuner og makthavere skal løfte frem det som er bra med Sverige i søkelyset og rett og slett fremme samholdet i befolkningen. Det er også vanlig at kommuner holder seremonier for å ønske nye svenske statsborgere og nye innbyggere velkommen til kommunen. Nasjonaldagen er ikke knyttet til religion, og det er en av de høytidene hvor det er veldig individuelt hvordan man feirer. Det er ikke mange etablerte regler rundt ferien, men det handler mer om å fremheve landet Sverige generelt. Det nærmeste vi kommer visse ritualer/rutiner er nok statsborgerskapsseremonier, som har blitt holdt. Selvfølgelig er nasjonalsangen knyttet til nasjonaldagen. Dette kan noen ganger synges ved skoleavslutninger, hvis det skjer at nasjonaldagen faller på samme dag som avslutningen.

1. mai

Denne dagen har blitt feiret siden 1890 og stammer fra arbeiderbevegelsens demonstrasjoner. I 1890 krevde Den andre internasjonale en åtte timers arbeidsdag. Den andre internasjonale var en organisasjon som ble dannet i Paris, men demonstrasjonene spredte seg også til Sverige i 1890. Første mai har vært helligdag i Sverige siden 1939. Denne dagen er en av de to (sammen med nasjonaldagen) festivaler som regnes som ikke-borgerlige, altså uten tilknytning til Svenska kyrkan. Første mai har historisk sett ikke bare vært å demonstrere for arbeidernes rettigheter, men også for andre formål som nøkternhetsdemonstrasjoner mm. 

Før den industrielle revolusjonen ble 1. mai også feiret som en dag, den første sommerdagen. Det var en dag da dyra ble sluppet ut på beite, bygdelaget valgte en eldstemann og de tok felles initiativ for å gjennomgå gårder, gjerder og økonomi. Den førindustrielle feiringen av første mai ble avsluttet med en fest, samt drikking av marg fra et bein, for å samle krefter. 

Det mest bemerkelsesverdige symbolet for første mai er kornblomsten. Denne ble først solgt i Gøteborg i 1907. Blomster i seg selv har en positiv, livgivende symbolikk. Pengene fra salget er historiske og går fortsatt til veldedige formål, i de fleste tilfeller til utsatte barn. 

En grunn til at vi feirer 1. mai er Haymarket-massakren, som fant sted i Chicago i 1886. Ved demonstrasjonen protesterte arbeidere bare 8 timer om dagen, men møtte sterk og voldelig motstand fra politiet. Totalt sett er første mai en høytid som feires litt forskjellig avhengig av hvor du er i landet. Du velger å feste, spille spill eller demonstrere. Det overordnede temaet er i hvert fall at folket skal forene seg på et offentlig sted i håp om å vise styresmaktene at de har en stemme som ønsker å bli hørt.

Kristi himmelfartsdag

Navnet på festen er avslørende. Kristi himmelfart faller på den 40. dagen etter påske. Helgen er basert på månesyklusene som mange andre festhelger og faller derfor på forskjellige datoer hvert år. Denne dagen er kirkene dekorert i hvitt. Ved Kristi himmelfart feires det at Jesus forlot jorden og ble tatt til himmelen. I Sverige har vi historisk sett også kalt høytiden for beiteslippet, da dyra nå fikk gå ut på beite. Denne dagen har også vært assosiert med å være den første sommerdagen. Vinterklær legges bort og kvinner går barbeint. Kristi Himmelfartsdag har også gått under navnet Mettedagen, da det var nå sommerfisket startet. På folkemunne kan man også kalle dagen «Kristi pilot». 

Kristi Himmelfartsdag faller alltid på en torsdag. Det har brent som en valborg under Kristi himmelfart. Hensikten med disse brannene antas å være å skremme bort ulv. Siden datoen for Kristi himmelfart varierer fra år til år og strekker seg mellom 30. april – 3. juni, kan den falle på samme dag som første mai eller Valborg. Av dette ser vi nok at disse høytidene deler visse tradisjoner. 

Denne dagen er historisk markert med et frihetsstempel i Sverige. Noe vi har gjort gjennom tidene er å ta årets første utflukter tidlig om morgenen, også kalt «gjøk». Dette for å hilse og ønske vårsolens varme velkommen. Gjøken lages på det tidspunktet om våren da gjøken begynner å galla. I moderne tid drar folk vanligvis på piknik og fugletitting under gjøk. I kirkelige sammenhenger holdes det vanligvis gudstjenester. Til slutt var Kristi himmelfart også en fridag i den forstand at unge mennesker nå kunne sosialisere seg uten å bli bevoktet så strengt av foreldrene sine. 

Utenfor kirken og i det moderne samfunnet er det få som feirer Kristi Himmelfartsdag av spesielle grunner. Det er vanlig at dagen fører til en langhelg når Kristi himmelfart alltid faller på en torsdag og fredag blir da en klemdag. Derfor tenker nok de fleste at dagen på en eller annen måte er verdt å feire.