Forrige dag Den neste dagen

6 :e Augusti år 2023

Söndag den 6:e augusti år 2023

Dagens navn er: Alphonse, Inez. Gratulerer med navnedagen!

Dette er uke: 31

Årets dag er: 218 av totalt 365 dager.

Historiske hendelser denne dagen: (fra Wikipedia)

  • 768 - Motpaven Konstantin II er avsatt, etter et drøyt år i posten. Han har blitt innsatt som pave av sin bror, hertug Stephen III, utnevnt til pave, og umiddelbart etter Konstantins avsetning får han ham låst inne i et kloster og torturert (inkludert ved å blende ham). Året etter blir han ekskommunisert fra kirken og dør kort tid etter.
  • 1223 - Den franske kongen Ludvig VIII (Ludwig the Lion) og hans dronning Shine of Castilla kronet i Reims, knapt en måned etter hans tiltredelse til tronen. I 1216 utropte Ludvig seg kort til konge av England, men ble tvunget ut derfra. Under sin korte regjeringstid som konge av Frankrike (han dør bare tre år senere, i 1226), får han i stedet innflytelse over Flandern og gjennomfører et felttog mot katarene i Sør-Frankrike.
  • 1284 – Slaget ved Meloria, som hadde begynt dagen før, mellom republikkene Genova og Pisa ender med en genovesisk seier. Krigen mellom dem har pågått siden 1282, men på denne dagen vinner Genova en avgjørende seier. Sammen med det faktum at Pisas flåte blir ødelagt i sjøslaget, markerer dette begynnelsen på nedgangen til republikken Pisa, selv om dens siste fall ikke kommer før i 1406.
  • 1456 – Nyheten om at de kristne ungarerne har beseiret de muslimske osmanerne inn beleiringen av Beograd den 22. juli når Roma. Fordi nyhetene når Roma videre Kristi bebudelses dag dette begynner å bli feiret i den katolske kirke til minne om seieren over ottomanerne. Under beleiringen har paven Callixtus III besluttet at kirkene i Europa skulle ringe klokken for de beleirede ungarerne klokken tolv hver dag, men ettersom seierbudskapet når Roma før pavens edikt går ut, endres det til å gjelde seieren i stedet. Siden ingen pave noen gang har trukket tilbake dette budet, blir kirkeklokkene ringt klokken tolv også i dag til minne om denne seieren.
  • 1492 - Tre dager etter det Christopher Columbus ekspedisjonen for å finne en sjøvei til India vestover har dratt fra Spania, masten til Pintaen (et av hans tre skip) er skadet. De blir derfor tvunget til å dra til Kanariøyene, hvor det tar en måned å reparere skip. Først 6. september kan du sette kursen vestover igjen. Den 12. oktober siktes land og Columbus tror han har nådd India, men faktisk er det Amerika (nærmere bestemt den karibiske øyverdenen) han har nådd.
  • 1538 – Den søramerikanske byen Bogotá grunnlagt av spanjolene på en slette der Colombia pleide å være.
  • 1623
    • Den protestantiske prinsen Kristne fra Braunschweig-Wolfenbüttel styrker blir beseiret av den keiserlige katolske hæren til Frederick V av Pfalz for å signere en våpenhvile og dette avslutter Pfalz-fasen av krigen. Flere protestantiske fyrster ønsker imidlertid å gjøre det de kan for å motarbeide Habsburg-keiseren i Wien og året etter slutter Danmark seg til krigen, som starter den danske fasen.
    • Deretter Gregor XV har gått bort 8. juli, blir Maffeo Barberini valgt til pave og tar navnet Urban VIII.[3] I løpet av sitt nesten 21 år lange pontifikat (til 1644) blir han kjent som den som i 1633 styrker Galileo Galilei å gi avkall på sine «vrangforestillinger», men selv om han dermed forblir pave i over 20 år, dør han før den 30 år lange krigen er over. I denne krigen fører han en aktiv politikk og jobber for at den riktignok katolske keiseren ikke skal bli for mektig – noe som blant annet fører til at han blir en alliert med protestantenes store forkjemper, svenskekongen. Gustav II Adolf.
  • 1628 - Byen Bambergs Borgermester Johannes Junius brent på bålet for hekseri. Akkurat da feier en heksejakt gjennom byen og området rundt, og kona hans har også blitt henrettet som heks kort tid før. Kort tid før henrettelsen har han klart å skrive og smugle ut et brev til datteren Veronica, der han hevder sin uskyld og også hevder at de som har vitnet mot ham burde ha bedt ham om tilgivelse, og det i hans tilståelse (tvunget). under tortur) prøvde å ikke navngi noen andre som en heks, men ble tvunget til å nevne flere navn.
  • 1648 – Sveriges delegat ved fredsforhandlingene i Osnabrück Johan Oxenstierna og den keiserlige utsendingen Freden i Westfalen, som etter tre tiår endelig avslutter trettiårskrigen, er endelig signert.
  • 1746 - Vid Christian VI død blir han etterfulgt som konge av Danmark og Norge av sønnen Fredrik V. Kongen og dronningen hans Louise av Storbritannia straks blitt svært populær, ettersom kongen får avskaffet den stive hoffetiketten og forbudene mot fornøyelser som har rådet i farens tid, og dronningen, i motsetning til sine tyske forgjengere på tronen, viser seg å være interessert i det danske språket. Da Sverige valgte ny tronfølger i 1743, hadde Fredrik utsikter til å bli valgt, men valget har i stedet falt til den tyske prins-biskopen. Adolf Fredrik. Det anspente forholdet som har vært mellom dem siden den gang ble opphevet ved et forlik i 1750 og året etter ble vennskapet ytterligere bekreftet av Adolf Fredriks da fem år gamle sønn Gustav (senere). Gustav III) forlover seg med Fredriks fem år gamle datter Sofia Magdalena.
  • 1774 – Den britiske frikirkebevegelsen Shakere ankommer New York. Bevegelsen ble grunnlagt i 1716, men havnet på kollisjonskurs med myndighetene i Storbritannia. Derfor er det besluttet å emigrere og på denne dagen ankommer ni medlemmer av bevegelsen til Amerika, inkludert den åndelige lederen Ann Lee. I løpet av tidlig på 1800-tallet blomstrer bevegelsen i USA, men siden et krav er at medlemmene lever sølibat og dermed ikke har egne barn, kan den kun få nye medlemmer gjennom rekruttering eller adopsjon (som ble forbudt i 1960). I løpet av 1900-tallet synker derfor antallet medlemmer kraftig og i 2010 er det kun tre medlemmer igjen i Maine.
  • 1777 - Amerikansk lojalister, alliert med indianere, kjemper slaget ved Oriskany imot patrioter, og det er en slags vinn-vinn for begge sider. Av totalt 760 som kjemper på Patriot-siden (inkludert noen indianere), går 500 tapt i drepte, sårede og tatt til fange, mens lojalistene mister mindre enn 100 av sine 300 menn. Gjennom slaget kan lojalistene legge mer makt bak beleiringen av Fort Stanwix, men på den annen side fører det til borgerkrig innad i indianerstammene, så de mister disse som allierte, så det er også en suksess for patriotene.
  • 1806 - Den franske keiseren Napoleon I la oss løse det opp Tysk-romerske riket, som har eksistert siden 962 og på en måte siden 800, altså i litt over 1000 år. Etter Westfalsk fred I 1648 har den imidlertid mistet sin betydning og ulike stater innenfor den, ikke minst Preussen, har begynt å vokse seg sterke på dens bekostning. To år tidligere, i 1804, den tysk-romerske keiseren Frans II utropte seg til keiser av Østerrike, som svar på at Napoleon hadde blitt keiser av Frankrike, men på denne dagen tvinger Napoleon ham altså til å abdisere den tysk-romerske keiserlige verdigheten. I stedet skaper Napoleon den såkalte Rhinforbundet av delene av imperiet kontrollert av Frankrike, med ham selv som leder. Etter hans fall ble denne foreningen oppløst og erstattet i 1815 av Tyske forbund.
  • 1824 – Den søramerikanske revolusjonære lederen Simon Bolívars tropper på 1000 mann beseirer 1300 spanjoler i slaget ved Ayacucho 9. desember samme år, spanjolene blir snart tvunget til å gi opp sin tidligere koloni og anerkjenne Perus uavhengighet.
  • 1825Øvre Peru bryter ut av Peru og danner den uavhengige staten Bolivia, oppkalt etter Simón Bolívar. Øvre Peru har erklært sin uavhengighet fra Spania allerede i 1809 (mens resten av Peru gjør det først i 1811), men først har spanjolene ikke vært villige til å gi opp sine søramerikanske kolonier, og derfor en 16-årig krig med uavhengighet har blitt bekjempet. I 1821 anerkjente Spania Perus uavhengighet i prinsippet (selv om den først ble fullstendig etter seieren i den peruanske uavhengighetskrigen i 1824), men Øvre Peru ble forsøkt å holde på. Etter det nevnte slaget ved Ayacucho har imidlertid spanjolene innsett hvor uholdbar det er å holde på koloniene sine, og med den spanske sjefen Pedro Antonio de Olañetas død i april er spansk styre i praksis over. På denne dagen anerkjenner Spania derfor selvstendigheten til Øvre Peru under navnet Bolivia.
  • 1840 - Nevø av den tidligere franske keiseren Napoleon I Louis-Napoleon Bonaparte gjennomfører et mislykket kuppforsøk på å gjenopprette det franske imperiet, som var blitt styrtet ved Napoleons fall i 1815. Kuppet mislyktes og Louis-Napoléon ble satt i husarrest de neste seks årene, før han i 1846 klarte å rømme til Storbritannia, hvorfra han returnerte til Frankrike etter februarrevolusjonen i 1848 og blir deretter valgt inn i parlamentet ved stiftelsen av Den andre franske republikk. Når han dermed blir president i Frankrike, kan han noen år senere gjennomføre et nytt statskupp og blir i 1852 utropt til ny keiser med navnet Napoleon III.
  • 1861 - Britiske tropper annekterer byen Lagos inn Yoruba-riket (nå Nigeria) på sørkysten av Vest-Afrika. I det siste tiåret har britene utvidet sin makt i området, ettersom Yoruba har blitt svekket av borgerkrig. Det britiske konsulatet har siden kunnet utvide seg til et protektorat og på denne dagen tar britene dermed kontroll over Lagos. Området er formelt deklarert som en koloni 5. mars 1862 og i løpet av 1890-årene etablerte det et protektorat over det meste av Yorubaland, som ble innlemmet i Protektoratet i Sør-Nigeria i februar 1906.
  • 1870 - Tyske tropper (fra Preussen, Baden, Bayern og Würtemberg) beseirer franskmennene i Patrice de Mac-Mahons 55.000 franskmenn med numerisk overlegenhet - franskmennene mister rundt 20.000 mann i drepte, sårede, savnede og tatt til fange, mens tyskerne taper litt over 10 000 .Slaget er en avgjørende tysk seier, da franskmennene blir tvunget til å trekke seg tilbake til Châlons-sur-Marne. Både prins Frederik Vilhelm og Patrice de Mac-Mahon blir senere ledere for sine land (henholdsvis den tyske keiseren og den franske presidenten).
  • 1890 – Den amerikanske grossisten William Kemmler henrettet i Auburn fengsel i New York, for drapet på partneren hans i mars året før. Dette er første gang du bruker den elektriske stolen som en utførelsesmetode og først mislykkes prosedyren ved å bruke 1000 volt spenning. Først når spenningen økes til 2000 volt og det kommer røyk fra Kemmlers hode er henrettelsen vellykket – etter åtte minutter. Metoden med å henrette noen med den elektriske stolen ble lansert av tannlegen Alfred P. Southwick allerede i 1881, men er derfor først nå i bruk. I løpet av 1900-tallet ble metoden brukt jevnlig i USA, men har de siste årene gått ned og sist gang den ble brukt var i 2010.
  • 1900 – En kineser her er slått av av alliansen med åtte nasjoner hæren i slaget ved Beitsang, kineserne trakk seg tilbake til Yang-tsun. Alliansehæren har 18 000 mann og kineserne 10 000 når de møtes igjen denne dagen og alliansen er seirende. Tapene er minimale (ca. 50 på alliansesiden) og alliansehæren kan fortsette marsjen mot Beijing. Selv om den kinesiske hæren stort sett er intakt, angriper de ikke alliansehæren igjen.
  • 1919 – Siden rumenske tropper har okkupert Ungarns hovedstad Budapest, er den oppløst Den ungarske rådsrepublikken, som har eksistert siden 21. mars samme år. Republikkens leder gikk i eksil allerede 1. august, og nå etableres kongeriket Ungarn våren 1920.
  • 1926 – Den 20 år gamle amerikaneren Gertrude Ederle blir den første kvinnen som svømmer over engelsk kanal. To år tidligere vant hun både gull og bronse i svømming under Sommer-OL i Paris og året før gikk over fra amatør til profesjonell svømmer. Svømmeturen fra Cape Gris-nez i Frankrike til Kingsdown i England tar 14 timer og 34 minutter, en rekord som sto til 1950, da Florence Chadwick svømte distansen på 13 timer og 20 minutter.
  • 1932
    • Carl Gustaf Ekman går av som Sveriges statsminister og som partiformann for Frisinnet Folkeparti etter at det er avslørt at han har mottatt 50.000 kroner fra fyrstikkkongen Ivar Kreuger, noe han i utgangspunktet har benektet. Ekman har ganske åpent og lovlig mottatt en sum på vegne av sitt parti, men har også i hemmelighet mottatt en annen sum privat. Siden han har nektet for å ha mottatt denne andre summen, men det er bevist at han har mottatt den, blir han tvunget til å trekke seg, en måned før årets stortingsvalg. Han etterfølges både som partileder og statsminister av Felix Hamrin, som dermed kun skal ha statsministerposten i 50 dager, før den sosialdemokratiske partilederen Per-Albin Hansson danner sin første regjering 24. september (siden sosialdemokratene har vunnet valget). Hamrin blir dermed Sveriges kortest sittende statsminister gjennom tidene.
    • Tysklands første motorvei, som går mellom Köln og Bonn, ble innviet av den daværende borgermesteren i Köln Konrad Adenauer. Allerede på 1920-tallet begynte de å planlegge «autobahn-prosjektet» (ordet «autobahn» ble først introdusert i 1929), men det er først på 1930-tallet det kommer i gang og når nazistene tar makten i Tyskland året etter, blir Hitlers regime, som vil utvikle de tyske motorveiene og byggingen av dem fortsetter til 1943, selv om flere veier ikke er ferdigstilt på grunn av andre verdenskrig.
  • 1933Royal Automobile Club (KAK) arrangerer "Sveriges sommer Grand Prix for biler" kl Nordre Vram i Skåne. Dette blir Sveriges første store landskamp Grand Prix- konkurranse om biler og distansen er totalt 356,4 kilometer. Vinneren er italieneren Antonio Brivio, som kjører distansen på 2 timer, 51 minutter og 55 sekunder i en Alfa Romeo Monza, mens beste svenske er Åke Johansson, som blir nummer fem i en Bugatti T37A på tiden 3 timer, 16 minutter og 6 sekunder.
  • 1942 - Deretter Stockholm bispedømme ble dannet 1. juli samme år som regjeringen oppnevner Manfred Björkquist til dens første biskop, til tross for at han mangler teologisk utdannelse og aldri har arbeidet som prest. Først 6. oktober ble han ordinert til prest i Sankta Maria kirke i Sigtuna og 29. november ble han ordinert til biskop. Deretter forblir han biskop i Stockholm til 1954, da han går av med pensjon i en alder av 60 år.
  • 1945 – Klokken 08.15 lokal tid faller den amerikanske bombeflyen Enola Gay en atombombe over den japanske industribyen Hiroshima. De siste årene har amerikanerne utviklet atombombevåpenet og utført ulike tester i ørkenområder i USA, men dette er første gang en atombombe brukes i krig. 78.000 innbyggere i byen omkommer umiddelbart og mellom 20.000 og 40.000 omkommer i løpet av de neste dagene. Tre dager senere slipper USA en andre atombombe over Nagasaki, og disse bombene er en del av et forsøk på å få Japan til å overgi seg under den fortsatt pågående andre verdenskrig. En drøy uke senere (14. august) melder Japan at de er villig til å overgi seg, og 2. september undertegnes kapitulasjonen.
  • 1962Den karibiske øya Jamaica, som har vært under engelsk og britisk styre siden 1655, blir uavhengig av Storbritannia og danner den uavhengige nasjonen Jamaica, som imidlertid forblir innenfor Det britiske samveldet. Veien til uavhengighet har allerede begynt etter andre verdenskrig, men selv i dag (2022) har Jamaica mange bånd til Storbritannia (blant annet har mange jamaicanere emigrert til Storbritannia) og Jamaica er fortsatt en del av Commonwealth (dvs. , den anerkjenner den britiske dronningen som statsoverhode).
  • 1978 – Samme dag som paven Paul VI dør, forkynner spanjolen seg selv Clemente Domínguez og Gómez til pave og tar navnet Gregor XVII. Den offisielle romersk-katolske kirke anerkjenner ham imidlertid ikke, men anser ham som en motpave og tre uker senere (26. august) velger Albino Luciani til offisiell pave med navnet Johannes Paul I. Selv etter at han døde en måned senere (28. september) består kirkens syn på Gregor XVII som en anti-pave, og 16. oktober blir polakken Karol Józef Wojtyła i stedet valgt til pave med navnet Johannes Paul II. Gregory XVII ble ekskommunisert av den katolske kirke i 1983, men fortsetter å hevde sitt pontifikat til hans død i 2005, da han blir etterfulgt av Manuel Alonso Corral, ved navn Peter II.
  • 1991 - Verdens første nettsted (http://info.cern.ch/), som ble opprettet 20. desember året før, publiseres for offentligheten. brite Tim Berners-Lee, som jobber hos CERN i Sveits, har i 1989 fremmet et forslag om et globalt hypertekstnettverk for kunnskapsutveksling, som heter Verdensveven. I 1990 ble det startet et prosjekt for å lage dette og denne dagen ble det lansert for publikum. Dette fører til IT-revolusjonen, som i dag har gjort Internett til et offentlig eiendom.
nb_NONorwegian